17 Mai er snart over, og Alexander har landet på Gardermoen og kjempet seg frem mellom horder av oppmøtte fans. En lettere stresset Jo Kobro, informasjonssjef ved Oslo Lufthavn Gardermoen kunne fortelle at han hoppet i stolen da Rybak på direkten inviterte hele Norge til Gardermoen. Kobro har nok hatt en hektisk dag, og ser frem til å slappe av. Det ser ut som det gikk bra, tross alt – selv om fansen brøt linjene og gjorde intervju vanskelig. Rybak selv håpet vel på et fremmøte på mer enn fem-seks personer vil jeg tro. Det hadde vært litt stusselig å komme som seierherre til Gardermoen og bare blitt møtt av et kobbel av pressefolk, ikke sant?
VG skriver at også utenfor var folkemengden så stor at bussen som skulle kjøre ham videre hadde vanskeligheter med å komme ut av parkeringsplassen.
Mens Norge har feiret 17 Mai, har Synnove Svabø bedt om unnskyldning for sine tirader i løpet av sendingen i går. NRKs informasjonsdirektør Sigurd Sandvin sier de skal “evaluere programmet, men at han synes kritikken fremstår som urettferdig.” Så får jeg vite at det er opprettet en støttegruppe for Svabø på Facebook i mengden av alle mot. Selv synes jeg det ikke var så ille, bortsett fra de siste minuttene da det gikk litt over styr – noe forståelig kanskje når det ble klart at Norge hadde vunnet. Litt takhøyde må man ha på et show som Melodi Grand Prix. For BBC var det i år Graham Norton som var kommentator. Jeg regner med at hans kommentarer ikke heller var spesielt høviske. Norton overtok dette året siden deres vanlige vert ikke lenger ønsket jobben i en konkurranse som etter hans mening ikke lenger handlet om musikk. Når gjorde den egentlig det? Har den noensinne handlet bare om musikk?
Når Europa hvert år setter hverandre stevne, er det en blanding av kitsch og camp, nabokrangel og naboskap, politikk, nasjonalisme og hvem som liker hvem dette året, fargerike etno-kostymer og musikk som bare høres under konkurransen. Det meste av det som serveres er jo ikke noe man vanligvis ville presentert plateselskapene. Det har det umiskjennelig Grand Prix preget, med noen hederlige unntak.
Amerikanerne “doesn`t get it” – men det er greit, det hender vi ikke gjør det heller. I 2007 overværte en professor i sosiologi denne årlige foreteelsen. Det er interessant hva han skriver om opplevelsen.
Jeg husker hvor jeg var i 1985 da Bobbysocks vant, på samme måte som jeg husker hvor jeg var da Brå brakk staven. Første gang Norge hadde vunnet MGP, det er klart det betydde noe. Foran TV den kvelden fikk vi alle bevis for at alt var mulig. Mot alle odds. Det ble en flott sommer det året.
Gratulerer Rybak, det blir en flott sommer i år også.
