Web 2.O

Sosialantropologen Michael Wesch`genistrek, Web 2.0 på fem minutter har blitt sett av millioner av mennesker verden over, og linket til omtrent like mange ganger. Ikke uten grunn…

You need to a flashplayer enabled browser to view this YouTube video

Kornsirkler

Dette er et interessant fenomen som startet sakte i 1980 årene.

Nei, jeg tror ikke disse blir laget av en ET. Dette er designere som står bak. men det gjør ikke fenomet mindre interessant, snarere tvertimot.  Så tidlig som i 1991 gikk engelsmennene Dave & Doug ut og sa at de var ansvarlige for mange av de kornsirklene som hadde blitt laget. På nettstedet Circlemakers kan du lese mere om de som har tatt opp arven etter dem.

I bunn og grunn er kornsirklene et interaktivt kunstverk, det trenger publisitet for å fungere. Gjennom denne publisiteten og reaksjonene på deres verk, skaper så designerne nye verk som kommenterer og på et vis forsterker myten. På tross av at man nå vet hvem som står bak, er det mange som allikevel opprettholder troen på at dette er gjort av gjester fra en annen planet. Verket har ingen signatur, ingen navngitt avsender, derfor kan man altså spinne videre på myten om høyt intelligente vesener fra en annen planet som bruker kornåkre for å kommunisere med oss. Det er jo fantastisk.

Sirkelmakerne selv forstår dette og  vil hemmeligholde hvem som har laget hvilke kornsirkler – nettopp for å unngå manifesteringen av mennesket bak, og opprettholde illusjonen. Når jeg leser intervjuer av sirkemakerne forstår jeg også at de ikke står så veldig langt unna den gruppen som fremdeles påstår ET har vært på besøk.

Åndsverksloven og torrent-portaler

Det blåser opp til storm. Om noen måneder, en gang tidlig i 2009 starter rettsaken i Sverige mot torrent-portalen Pirate Bay. En av de tiltalte, Peter Sunde mener at saken kommer til å ta tid. Det tror jeg på. Ved første øyekast kan saken virke enkel.

Fra vår åndsverkslov: § 2. Opphavsretten gir innen de grenser som er angitt i denne lov, enerett til å råde over åndsverket ved å fremstille varig eller midlertidig eksemplar av det og ved å gjøre det tilgjengelig for almenheten, i opprinnelig eller endret skikkelse, i oversettelse eller bearbeidelse, i annen litteratur- eller kunstart eller i annen teknikk.

I Norge ville Pirate Bay blitt dømt. På samme grunnlag som Høyesterett dømte napster.no i 2005. Der ble det fastslått at ved å lenke til ulovlig innhold medvirker man til opplasterens tilgjengeliggjøring av innholdet for allmennheten. På tross av at selve den ulovlige filen ikke lå på serveren i Norge. Dette var den samme teknologien som Pirate Bay bruker, BitTorrents. Høyesterett overlot lovgiver å ta stilling til hvorvidt lenking til lovlig eller ulovlig innhold i seg selv innebar tilgjengeliggjøring av innholdet for allmennheten.

Så langt, så godt. Men konsekvensene uansett utfall vil være store. For hva er det som er på tiltalebenken egentlig? Nye media. Og saksøker er gammelmedia. I salen vil Hr. Sensur og Frk. Nye forretningsmodeller følge saken spent.

På et annet sted på kloden forbereder Google seg til kamp. De også blir trukket med til rettsalen. Til forskjell fra Pirate Bay har de mere penger å rutte med. For å komme saken i forkjøpet rensker Google opp You Tube, på måter som kan virke svært så sære. En bruker fikk sin konto inndratt på grunn av opplastede vidoer av ham selv intervjuet på fransk TV. Et intervju han hadde fått tillatelse til å dele med sine seere. Senere i  august vant Veoh over Viacom i en lignende sak.

Det er ikke bare Viacom som rasler med sablene. IFPI globalt ( International Federation of the
Phonographic Industry) har vært svært aktive. De har nå skiftet taktikk og går på nettleverandører istedet for fildelere.

Europa-parlamentet ønsker å vedta en lov som tvinger nettleverandører til å overvåke trafikk på nettet. Det svenske parlamentsmedlemmet Cristofer Fjellner har latt seg intervjue og nevner blant annet sterk lobbyvirksomhet fra musikk-og filmindustrien som bakgrunn for dette forslaget, og også en mulig generasjonskløft i oppfatningen av hva internett er i selve Europaparlamentet. Teknofil har spurt en rekke aktører i Norge om deres syn.

Selvfølgelig har artister rett på kompensasjon for bruk av deres eget materiale. Men er det så sikkert at mellommannen har det? De store plateselskapene? Er ikke det vi ser et fortvilet forsøk på å opprettholde gamle forretningsmodeller som ikke lenger fungerer, istedet for å komme frem til nye? Og er det virkelig slik at tapet i penger tjent er så stort? Undersøkelser foretatt er ikke entydige der.  Må man sensurere nettet? Skal surfere måtte godta at storebror, ala nettleverandøren logger og arkiverer alle dine bevegelser på nett og kan måtte overlevere disse til rettsvesenet? Dette er bare noen av de spørsmålene  som vil bli reist under sakens gang.

Som forbruker vil jeg ha tilgang til media umiddelbart, og jeg ser ikke lenger nødvendigheten av å eie en fysisk ting som bevis for at jeg har kjøpt noe så lenge jeg kan få det digitalt. Musikken min kjøper jeg på iTunes og overfører til iPod. Papiraviser kjøper jeg ikke lenger, bortsett fra en og annen lørdag.  TV ser jeg fremdeles på, men ikke alltid i sanntid. Min HD-recorder tar seg av den saken.  Radio kommer som podcasts.  Det som ikke helt følger samme logikk er DVD-samlingen min som tar snart overhånd. Jeg vil svært gjerne få mulighet til å også kjøpe filmer over nett, og lagre dem på en PC koblet til TV, men jeg kan ihvertfall leie dem over nett.

Amerikanerne har denne muligheten allerede, med deres iTunes og Hulu. Filmdatabasen IMBD tilbyr amerikanerne å se film og TV serier over nett. TV-stasjonene tilbyr egenproduserte TV-serier på nett. Jeg kan abonnere på TV2 Sumo hvis jeg vil og få tilgang til en norskprodusert reality serie. Nei takk. Men NRK nett-TV blir bedre og bedre.

Imens produseres det en dokumentar om fildeling i Norge.

Gi Kudos til denne saken!

Rapport fra Mars

Den 4 Juli 1997 landet Soujourner på Mars, og startet å sende signaler tilbake til jorden umiddelbart etterpå.

Den tok panoramabilder av landingsstedet, og med Apple`s QTVR teknologi satte NASA disse bildene sammen slik at man på sin egen skjerm kunne se seg om i 360 grader. Jeg satt på kontoret mitt på Lillehammer, med mitt trøstige 28.8 modem og lastet ned denne filen. Den var på mange MB så det tok sin tid. Mens jeg snurret musen rundt og tittet på bildene av Mars sin overflate, slo det meg hvor langt disse bildene hadde reist.

Hele veien fra planeten Mars til jorden og NASA, og deretter til mitt kontor på Lillehammer. Det var som om jeg i det øyeblikket vandret litt blant stjernene jeg også.

..med et skjevt blikk på vår vidunderlige nye verden..