Second Life i skolen

16 November, 2008
Læreravatar ved elevenes kreasjoner.
Læreravatar ved elevenes kreasjoner.

På programfaget medier – og kommunikasjon underviser vi i perioder. Det er en måte å la elevene få fordype seg innen et fagområde, og vi bruker lærerressursene på en best mulig måte. Altså la lærere undervise i de emner de har dybdekompetanse i. Vi er fornøyde og elevene er fornøyde. Noen ganger må man allikevel som lærer undervise litt ute i gråsonen av det som er ens kjerneområde, altså ikke noe en egentlig har utdannelse i. Verden beveger seg fremover, som lærer må man henge med. Høsten 2007 hadde jeg en periode med Nye Medier på VG2, et hjertebarn for meg. Et emne som vi ikke grundig nok kan gjennomgå i resten av årets perioder, og et emne som er svært nødvendig for en ny generasjon av mediearbeidere. En kollega foreslo å bruke Second Life som en del av denne perioden. Jeg hadde lest og hørt om denne virtuelle verdenen, men hadde ikke testet dette ut før idèen ble presentert. Dette var jo en glimrende måte å inplementere diskusjon rundt Web 2.0 og også se på veien videre, se frem mot Web 3.0. Bruke Second Life som en “casestudy” på godt norskt.

I løpet av sommerferien ble det da studier i Second Life. Hvordan fungerte programmet, hva kunne jeg bruke i undervisningen. Læringskurven var meget bratt, men det hjalp med en virtuell verden som kunne tilby kurs i alt fra å programmere i SL til hvordan man kreerte skjørt. I tillegg abonnerte jeg på epostlister med pedagoger fra hele verden, som hadde mange råd å komme med. I noen sommeruker gikk jeg på forelesninger i SL, gjennom enkle søk i klienten kunne jeg finne emner jeg trengte.

I tillegg var utfordringen å få alle 45 elever inn i denne virtuelle verdenen på en enkel måte. Siden dette var VG2 kunne jeg ikke ta dem med meg inn i den voksne verdenen, den som har 18 års grense. Jeg måtte istedet ta dem med på “teengrid”. Linden Lab forlangte at jeg som voksen i denne verdenen måtte gi dem politi-attest, greit nok. Jeg kunne enkelt fakse denne over istedet for å bruke dyre tjenester og melommenn. Å få alle elevene inn viste seg å være en nøtt, siden Linden lab ikke godtok mobilnumre fra andre steder enn USA. Løsningen ble å bruke en tredjepart, som genererte kontoer for alle elevene samtidig, og hvor vi også leide oss inn, fikk vårt eget virtuelle hjem.

Avatarene til 2MKB.
Avatarene til 2MKB.

Å få alle elevene til å innstallere SL, logge seg inn med brukernavn og passord tok tid. Men i noen uker var denne lille øya vårt hjem, og elevene fikk testet ut verktøyene og så på hva de kunne brukes til på et mere avansert nivå. Jeg hadde også en forelesning hvor jeg viste dem “adultgrid” – og tok dem med på en tur hvor jeg besøkte steder som NASA blant annet.

Som casestudy fungerte uken godt, men noe av formålet med bruken av SL falt bort på grunn av restriksjonene. Siden vi hadde leid kontoer av en tredjepart fikk vi ikke bevege på oss utenom den øya vi hadde leid. Derfor fikk ikke elevene mulighet til å kommunisere med andre tenåringer fra andre steder av verden.

En fordel: En av dagene måtte jeg bli hjemme. En sterk forkjølelse, hodet fullt av bomull og rennende nese var ikke noe å utsette elevene for. Men via SL kunne jeg allikevel logge meg på og gjennomgå dagens oppgave. Det ble noen diskusjoner omkring lærerens rolle i klasserommet, om skolen som også en sosial arena, om ønskeligheten av en virtuell skole m.m

Film på nett

29 October, 2008

Jeg kjøpte meg nytt TV i våres, 32″ med alle mulige slags innganger for alle boksene jeg må koble til. Samtidig kjøpte jeg meg ny PC, det var en stund siden sist. Siden jeg ventet med å kjøpe skjerm, koblet jeg likesågodt den nye PC`en til TV-skjermen for å klargjøre den for overgangen. Min gamle PC er okkupert av tenåringen…

Denne løsningen har jeg likt så godt, at nå vurderer jeg å kjøpe enda en PC med nett bare koblet til TV. Kanskje en mini-mac eller noe annet smått og fint. Jeg regner ikke med at jeg vil kjøpe den første generasjonen av TV med innebygd internett-tilgang når den kommer til Norge, men en Mac Mini koblet til vil ihvertfall la meg gjøre det samme, ihvertfall på noen steder som også støtter Mac. Det er mye bedre å se på NRK-nettTV på en.. ja TV, eller filmer fra sf.anytime eller filmarkivet.no. Spesielt fordi jeg da kan bruke sofa`en.  Med PC`en kan jeg også se på NTSC-DVD, de gangene PAL-versjonen ikke er å finne.  Men jeg vil svært gjerne kjøpe filmer over nett også og laste dem ned på egen maskin.

Det varer og det varer. Filmbransjen stritter imot, og vi i Norge har fremdeles få muligheter for å kunne se film lovlig over nettet, og ingen når det gjelder å kjøpe. Hvorfor går det så treigt? Teknologien finnes, bredbåndet i Norge er godt nok.  Ole Martin Knudsen på teknofil.no har lurt på det samme, og spurt bransjen selv.

Ifølge IDG er filmbransjen lite interessert i å utbedre onlinetilbudet fordi etterspørselen er lav. Det lille som er dekkes til dels av ulovlige tjenester, og det er kommersielt sett lite å hente.

Det må vel bety at de tjener mere på salg av DVD, samtidig som de selvfølgelig er bekymret for hva kjøpere vil gjøre med filen når den engang er lastet ned. Men det er kanskje ikke så lurt å gå baklengs inn i fremtiden.  Hvis fildelerne hadde lovlige alternativer som ga den beste kvaliteten, ville det kanskje blitt opparbeidet et marked. Det skjer ihvertfall ikke så lenge filmbransjen stritter imot.

TV og Film

20 October, 2008

James Wolcott fra Vanity Fair har skrevet en lengre artikkel om TV vs Film, Little Big Screen. En gjennomgang av noen av USA`s mest populære tv-serier, satt opp mot hva som presenteres på den store skjermen for tiden. Han kjenner både sin film – og Tv historie.

En revolusjon

8 October, 2008

Den 15 juli i år skjedde det en liten revolusjon i amerikanske medier. Det var ingen stor revolusjon, og ga ingen fete overskrifter.  Her hjemme gikk det hele upåaktet hen.  Det var premieren på Joss Whedon`s Dr. Horrible`s Singalong Blog, tilgjengelig bare på nett fra 15 juli til 20 juli, gratis. En web-musikal i 3 deler, med skuespillere som Nathan Fillion (Firefly, Serenity) og Neil Patrick Harris ( When I met your mother). Nå kan den sees gjennom Hulu, med reklame – og som nedlasting fra iTunes. Dessverre fremdeles bare i USA.  Den lå som Nr 1. av TV-serier nedlastet i 5 uker på iTunes, og kom inn som en av de 40 mest nedlastede Soundtrack`ene på samme sted.

Det er ikke første gang en web-serie har blitt produsert.  The Guild har nå kommet til sin andre sesong, med god økonomisk hjelp fra sine seere på YouTube.  Men det er første gang et kjent navn som Joss Whedon har frontet denne måten å publisere på. I utgangspunktet som et svar på tekstforfatterstreiken i USA, og et direkte innlegg i diskusjonen som pågikk.

Det gir svært så interessante perspektiver på fremtiden, ikke sant?