En skolereise

Den gamle pipa ved fyrstikkfabrikken på Helsfyr,
Den gamle pipa ved fyrstikkfabrikken på Helsfyr,

Du verden som tiden går. Det blir mindre og mindre tid til blogging. Jeg setter fremdeles stor pris på de som fremdeles blogger om skole m.m, og er en ivrig leser. Selv har jeg søkt andre fora for å diskutere skole, og da blir det mindre tid til nettaktivitet.  Det å bytte arbeidssted er også noe som tar tid og krefter. Å sette seg inn i en ny arbeids – og sosial kultur tar en stund. Jeg har nå overlevd mitt første år på enda en ny skole, og begynner å kjenne meg noe tryggere med hensyn til rutiner og slikt.

Å være en slik reisende i skole-Norge gir meg innsikt i hvor forskjellige skoler er. Fra Akershus til Grorud-dalen og så til Helsfyr er en reise med opplevelser like forskjellige som om jeg skulle ha reist fra India til Italia for så å komme til Norge. Mye likt, men mest ulikt.

En slik ting som krav til hva læreren skal kunne av grunnleggende IKT for eksempel. En skole gjennomgikk dette for 8 år siden, en skole har nettopp begynt, og en skole har kommet så langt som til å tenke tanken. På godt og vondt viser disse forskjellene hvor stor frihet skolen fremdeles har til selv å prioritere. Innenfor visse rammer selvfølgelig. Alle gjentar nok mantraet fullføre og bestå, uansett hvor i landet man befinner seg.

Det er enkelt å rulle med øynene mot en skole som ikke oppgraderer lærerstabens IKT-kompetanse. Jeg har gjort det. Men så er det der med å bli eldre, at man blir faktisk noe klokere også. En evne til å se littegrann lengre. Den faktoren som var utslagsgivende i de ulike skolene var  lærerstabens aldersammensetning kombinert med den samme i ledelsen. Det er nok ikke sikkert at gjennomføringsevnen hadde vært like stor i alle skolene, selv om de hadde stilt de samme kravene.

Skolen som har først nå begynt å tenke tanken, kan man si har vært realistisk i sin forventing.

Leie programvare?

Image

Litt betuttet leser jeg at Adobe ikke vil tilby en Master Collection 7. Istedet blir det nå Creative Cloud, og en månedsleie fra 200 til 600 pr mnd. Slutter du å betale leie, slutter også din photoshop å fungere. Kjekt.

For mange kan dette nok lønne seg. De som bruker flere av Adobe-programmene daglig, og som er avhengig av å hele tiden ha en oppdatert versjon.  For de som bare bruker ett, til nød to blir dette over tid ganske dyrt. For dem er det ikke så nøye med oppdatering hvert år. De har gjerne programvaren i mange år før de oppgraderer.

Jeg er usikker på hva medie- og kommunikasjonslinjene rundt om i landet kommer til å gjøre. Det er ikke lenge siden de investerte i mange lisenser for CS 6. Kanskje vi alle må  leve med den i mange år fremover.

Jeg har prøvd meg på et slikt edu-abonnement, som var ganske rimelig. Bare 162.- i mnd med bindingstid på et år, og da med tilgang til hele pakken. Det skal jeg nok klare. Så får jeg se hva som skjer etter det. Men her tror jeg mange kommer til å se seg om etter annen programvare. Det finnes flere alternativer som er billige og bra nok til hjemmebruk. GIMP kanskje?  Det kan jo kanskje være bra det, siden Adobe har regjert ubestridt så lenge. Kanskje Quark får sin renessanse?

Reaksjonen i norske fotomiljøer er heller blandet

Tenk deg hvis dette blir måten å selge programvare på da gitt. Det kan blir fort bli svært dyrt hvis du må betale leie av alle programmene du har innstallert på datamaskinen.

En uting

Det er en uting dette at kommentarfeltene ber deg om å bruke din Google, twitter, facebook, wordpress, eller Open ID – konto når du ønsker å kommentere noe. Jeg ønsker ikke å linke mine kommentarer til noen av disse i det hele tatt. Som oftest lar jeg da hele kommenteringen være. Der det er muligheter for selv å bestemme, signerer jeg allikevel med fullt navn og en link tilbake hit til tomi.no.

Jeg er ikke helt sikker på hva min motstand mot dette bunner i. Det jeg skriver er ikke spesielt kontroversielt, slik at jeg er nødt til å være anonym. Ei heller er jeg redd for å stå for det jeg mener.

Det kan være fordi jeg aldri husker passordet til de ulike tjenestene, og ikke har brydd meg med å legge dem til i Last Pass. Eller kanskje er det fordi jeg ønsker å bestemme helt på egen hånd om når det jeg skriver skal linkes til noe som helst. Valget skal fremdeles være hos meg, det skal være helt og fullt mitt.

Her er en liten bønn til alle bloggere. Installér et spam-filter, og la kommenteringen være åpen.

Å lære nye ting

Nilsens gitarbokJeg elsker å lære meg nye ting. Jeg synes det er en fantastisk side ved mennesket, at vi hele tiden kan lære. Jeg håper at jeg fremdeles er i stand til å lære nye ting som pensjonist. Hvis ikke, får jeg håpe jeg kan videreutvikle det jeg allerede har lært. Ihvertfall det!

Da jeg som tenåring ønsket å lære meg å spille gitar, fikk jeg denne boken i gave. Det gikk ikke så lang tid før jeg kunne akkompagnere til allsang. Jeg er altså en fra generasjonen som lærte å spille gitar ved hjelp av samme bok.  En mester ble jeg aldri, men boken hjalp meg med å knekke koden.

Jeg ble slått av hvor forskjellig min fremgangsmåte var denne vinteren da jeg ønsket meg en ny hobby. For noen år tilbake var jeg en ivrig hobbymaker av ulike ting. Søm, makramé, keramikk, strikk, maling osv. Jeg har savnet det fysiske fiklearbeidet i min veldig digitale hverdag, og i år satte jeg av tid til å lære meg noe nytt.  I lang tid hadde jeg sett hvor mye flott som var tilgjengelig for å lage smykker, og fant ut at dette var akkurat det jeg trengte. Noe som ikke var digitalt, men håndgripelig. Et håndverk med fysiske gjenstander som jeg kunne bruke på jobb!

Lenge søkte jeg rundt etter steder med kurs. Du vet, lære hobby på gamlemåten med et Friundervisningskurs (Folkeuniversitetet) eller et kurs fra AOF e.l. Det måtte da være noen som kjørte noen nybegynnerkurs. Men nei. De kursene jeg fant så ut til å være for meget viderekomne smykkesmeder, det var jo ikke det jeg skulle bli.

Så fant jeg kursene mine. På yotube. Side på side med alle mulige teknikker forklart. På engelsk, spansk, russisk – og en mengde andre språk. Hobbyister over hele verden delte sine egne erfaringer, triks og tips. Noen svært pedagogisk fremlagt, og andre ikke.  En stund var det bare dit min nye hobby strakk seg. Se på filmer om ulike teknikker på youtube. Endelig tok jeg mot til meg, og kjøpte en nybegynnerpakke. Da den kom var det nye utfordringer. Jeg leste og så til øyet bokstavelig talt begynte å renne av anstrengelse. Om wire wrap, om chainmaille, om gauge, om verktøy og om perleveving med mere.

Noen måneder senere har jeg våget meg på noen kreasjoner, som jeg til og med har turt å ha på meg på jobb.

Jasper med Bali-perler i kobber
Jasper med Bali-perler i kobber

 

Jeg tok frem gitaren her forleden, og oppdaget at jeg har glemt det meste. På tide å friske opp hukommelsen med noen you-tube kurs kanskje.

..med et skjevt blikk på vår vidunderlige nye verden..