Det er en uting dette at kommentarfeltene ber deg om å bruke din Google, twitter, facebook, wordpress, eller Open ID – konto når du ønsker å kommentere noe. Jeg ønsker ikke å linke mine kommentarer til noen av disse i det hele tatt. Som oftest lar jeg da hele kommenteringen være. Der det er muligheter for selv å bestemme, signerer jeg allikevel med fullt navn og en link tilbake hit til tomi.no.
Jeg er ikke helt sikker på hva min motstand mot dette bunner i. Det jeg skriver er ikke spesielt kontroversielt, slik at jeg er nødt til å være anonym. Ei heller er jeg redd for å stå for det jeg mener.
Det kan være fordi jeg aldri husker passordet til de ulike tjenestene, og ikke har brydd meg med å legge dem til i Last Pass. Eller kanskje er det fordi jeg ønsker å bestemme helt på egen hånd om når det jeg skriver skal linkes til noe som helst. Valget skal fremdeles være hos meg, det skal være helt og fullt mitt.
Her er en liten bønn til alle bloggere. Installér et spam-filter, og la kommenteringen være åpen.
Jeg elsker å lære meg nye ting. Jeg synes det er en fantastisk side ved mennesket, at vi hele tiden kan lære. Jeg håper at jeg fremdeles er i stand til å lære nye ting som pensjonist. Hvis ikke, får jeg håpe jeg kan videreutvikle det jeg allerede har lært. Ihvertfall det!
Da jeg som tenåring ønsket å lære meg å spille gitar, fikk jeg denne boken i gave. Det gikk ikke så lang tid før jeg kunne akkompagnere til allsang. Jeg er altså en fra generasjonen som lærte å spille gitar ved hjelp av samme bok. En mester ble jeg aldri, men boken hjalp meg med å knekke koden.
Jeg ble slått av hvor forskjellig min fremgangsmåte var denne vinteren da jeg ønsket meg en ny hobby. For noen år tilbake var jeg en ivrig hobbymaker av ulike ting. Søm, makramé, keramikk, strikk, maling osv. Jeg har savnet det fysiske fiklearbeidet i min veldig digitale hverdag, og i år satte jeg av tid til å lære meg noe nytt. I lang tid hadde jeg sett hvor mye flott som var tilgjengelig for å lage smykker, og fant ut at dette var akkurat det jeg trengte. Noe som ikke var digitalt, men håndgripelig. Et håndverk med fysiske gjenstander som jeg kunne bruke på jobb!
Lenge søkte jeg rundt etter steder med kurs. Du vet, lære hobby på gamlemåten med et Friundervisningskurs (Folkeuniversitetet) eller et kurs fra AOF e.l. Det måtte da være noen som kjørte noen nybegynnerkurs. Men nei. De kursene jeg fant så ut til å være for meget viderekomne smykkesmeder, det var jo ikke det jeg skulle bli.
Så fant jeg kursene mine. På yotube. Side på side med alle mulige teknikker forklart. På engelsk, spansk, russisk – og en mengde andre språk. Hobbyister over hele verden delte sine egne erfaringer, triks og tips. Noen svært pedagogisk fremlagt, og andre ikke. En stund var det bare dit min nye hobby strakk seg. Se på filmer om ulike teknikker på youtube. Endelig tok jeg mot til meg, og kjøpte en nybegynnerpakke. Da den kom var det nye utfordringer. Jeg leste og så til øyet bokstavelig talt begynte å renne av anstrengelse. Om wire wrap, om chainmaille, om gauge, om verktøy og om perleveving med mere.
Noen måneder senere har jeg våget meg på noen kreasjoner, som jeg til og med har turt å ha på meg på jobb.
Jasper med Bali-perler i kobber
Jeg tok frem gitaren her forleden, og oppdaget at jeg har glemt det meste. På tide å friske opp hukommelsen med noen you-tube kurs kanskje.
Jeg har lenge søkt etter en løsning som kunne fungere på alle mine ulike dingser og maskiner. En tjeneste som kan styre alle. Jeg hadde egentlig forsonet meg med at det ikke fantes andre og bedre alternativer enn Dropbox. Heldigvis tok jeg feil.
Etter mye søken fant jeg SugarSync. Nå har jeg brukt denne tjenesten i over et år, og må si meg svært fornøyd med den. Jeg har tilgang på alle mine filer overalt hvor jeg befinner meg, og kan lett laste dem ned fra nett-arkivet når jeg måtte ha behov.
Dette løser også en annen utfordring. Hvordan kan jeg jobbe med den samme katalogen av Lightroom på den stasjonære såvel som den bærbare.
Bare godt over en måned siden kom Netlix med sin streaming-tjeneste til Norge. Det er jo fantastisk. Jeg lagde meg umiddelbart en konto, og testet det ut. Som flere andre har bemerket er utvalget ikke av det mest oppdaterte. Det er mange gamle filmer og TV-serier. Jeg har tro på at dette vil bedre seg etterhvert, og siden tegning av abonnement har jeg og sønnen sett mange timer allerede. Vi er begge hekta, helt klart.
Det beste var at Netflix fungerte umiddelbart uten noe dill på alle enhetene i huset. Fra Iphone og Ipad til Apple-Tv som jeg foretrekker. Alt fungerte uten noen problemer.
Rett før jul fikk jeg en etterlengtet invitasjon fra HBO-Nordic om å teste ut deres tjeneste. De skulle ha lansert tidligere på høsten, men jeg tror nok Netflix tok litt luven fra dem. Klokelig valgte de å vente. Den tjenesten de leverer er innholdsmessig bedre på noen områder enn Netflix. HBO er kjent for sine kvalitetsserier for TV, mens derimot utvalget på film ikke var helt på høyden. Problemet med HBO er at her var det svært lite som fungerte fra start. Appene for iPhone og iPad kom riktignok noen dager etter lansering, men støtte for andre enheter lar vente på seg. Her hjemme kan jeg koble laptopen opp til TV med en HDMI-kabel dersom jeg ønsker å se HBO. Den har ikke støtte for Apple – TV ei heller får jeg benytte Airplay fra min iPad, noe Netflix lot meg gjøre umiddelbart.
Hele HBO-lanseringen her til lands virker så arrogant og lite planlagt at jeg har lagt inn en påminnelse om å avbestille abonnementet før fristens utløp den 31/12. Selv om jeg valgte et månedlig abonnement, har tjenesten lagt meg inn på et låst 12 mnd abonnement i prøveperioden. Nei takk. På tross av at jeg har ventet i spenning og beven etter akkurat dette tilbudet, får det være. Jeg kommer tilbake når de er klare for Apple-TV og AirPlay med bedre kvalitet, og viser en større ydmykhet mot det nye markedet.
