Den første iPhone kom ut i juni 2007. Selve smartmobilteknologien er eldre enn det. I følge denne artikkelen var den første smarttelefonen laget av IBM med navnet Simon. For meg er det iPhone som signaliserer starten.
Det er rart, det føles som om denne teknologien har vært med oss mye lengre ikke sant? Som om mobiltelefoner alltid har kunnet gjøre det den kan. Jeg vet at det ikke stemmer. Helt siden min lånte mobiltelefon på oppdrag en gang på nittitallet, har mine telefonmodeller stort sett bare kunnet én ting. Ta imot telefonsamtaler og ringe ut. Noen kunne ikke det engang. Jeg hadde en som slo seg av hver gang det ringte. Praktisk. I de senere årene har det blitt mere og mere slitsomt siden så mange nå insisterer på å sende SMS. Lange SMS. Så forventer de like lange SMS tilbake, mens mine er på stadiet av “Ja.” “Ok.” “Jepp.” Det tar for lang tid for meg å skrive på disse små knappene. Livet er for kort til å bruke på slikt har jeg tenkt.
Siden det ble klart at en ny iPhone skulle komme dette året har jeg spinket og spart. Min egentlig plan var en ulåst telefon bestilt direkte fra Apple, men en noe plutselig fyringsregning satte stopper for det. Jeg sjekket ut andre telefoner også med andre operativsystemer, men siden de stort sett lå i det samme pris-segmentet falt valget på iPhone. Nå venter jeg på porteringen fra mitt nye mobiltelefonselskap mens jeg stifter bekjentskap med min nye telefon. Mye av det den kan er iPaden min mye flinkere til. Lese på den lille skjermen? Er det noen på min alder som gjør det da? Jeg synes alt av tekst er i det minste laget. Det blir mye mysing gitt. Så er det nye saker den kan som jeg ikke visste om. Nå har jeg visst boardingkortet for meg og sønnen på den til juleferien. For sikkerhets skyld har jeg printet ut billettene også…
Folk forteller meg at de bruker sin telefon til alt. At de er blitt avhengige av dingsen i løpet av disse få årene på en måte som går utover det å bare ringe. Siden jeg nå har brukt nettbrettet først tror jeg min bruk kommer til å være litt annerledes. Jeg er blitt så avhengig av min iPad at da en kundekontakt på Elkjøp sa at jeg måtte levere den fra meg for å få den reparert, sa jeg at jeg måtte tenke meg om. Den har fått backlight bleed på venstre side av Home-knappen. Jeg må nemlig planlegge rundt det å være uten iPad, og må finne en tid hvor det lar seg gjøre. Jeg kan ikke bare gi den fra meg sånn uten videre, det går simpelthen ikke an.
Nå kan jeg nesten ikke vente med å ringe med min nye anskaffelse. Og så skal jeg sende mange SMS. Veldig lange SMS.
Jepp.