I en tidligere post skrev jeg om forskjellen mellom utkantskolene og hovedstadsskolen:
I en utkantskole vil MK-avdelingen være det nærmeste mediesenteret i mils omkrets. Med påfølgende rèelle oppdrag for elevene. De produserer ikke bare for skolen og læreren, men for en ekstern oppdragsgiver. Derigjennom får de uvurderlig erfaring som det er vanskeligere å reprodusere i ren skolesammenheng. En byskole må nødvendigvis forholde seg noe annerledes til dette, og i hovedstaden spesielt.
I en kommentar spurte Tom om hvilke oppdrag jeg ønsket at MK-elever kunne få. Kortversjonen er: Alt innen foto, video, lyd, og design.
Forutsetningen er at forventingen fra oppdragsgiver er rèell. Kvalitetsforskjellen mellom det en elev og en profesjonell produserer må være uttalt og tydelig. Det er selvfølgelig en forskjell der. For mange enkeltmannsforetak, foreninger og organisasjoner vil allikevel det elevene på MK produserer være mere enn bra nok. Mye bedre enn det de selv kunne få til. Prisen vil også være mere overkommelig.
La oss ta for oss en forening som ønsker en logo, design av visittkort eller kanskje en webside. Dette er oppdrag som dyktige elever på MK kan produsere til kundens tilfredsstillelse, og til en overkommelig pris. Valget for foreningen er enkelt. Det er enten elever, eget produsert materiale eller ingenting. Man stjeler ikke oppdrag. Dette er oppdrag som ellers ikke ville blitt produsert.
På min tidligere skole fikk vi ofte henvendelser fra lokalmiljøet om oppdrag for våre elever. I tillegg produserte de selv i egne bedrifter. Portrettfotografi i fotostudioet. Internvideo for en matvarekjede, websider og brosjyrer eller lignende. Kvaliteten var god, og kundene fornøyde. Det går ikke alltid på skinner, og det kan dryppe noe arbeid på lærerne også. Men utbyttet er så ufattelig rikt når det går bra til slutt. Elever som har tro på egne evner og som vet de kan.
Å få betalt for dette arbeidet er viktig. Uten blir det bare nok et skoleprosjekt. Med kontrakt, med fastsatt honorar øker motivasjonen og også gjennomføringsevnen.
Det passer ikke for alle elever. Ei heller alle klasser. Men å gi de med lyst og engasjement muligheten tror jeg er svært viktig. De vokser på det.
Mange skoler er med på prosjektet Ungt Entrepenørskap i faget prosjekt til fordypning, inkludert mange MK-avdelinger. Jeg har både positive og negative erfaringer med dette. Det er lærerikt for elevene å følge prosessen i å opprette en bedrift, men jeg ser at det ofte kan bli for mye fokus på de rent formelle tingene og mindre tid til selve arbeidsprosessen frem til et ferdig produkt. Konkurransene tar også mye tid. Hvis selve møtet med oppdragsgivere og utviklingen av et produkt i samarbeid med dem er det viktigste, kan det være mer hensiktsmessig å ikke slavisk følge den oppsatte timeplanen fra UE. Dette gjelder spesielt for MK tror jeg, der produksjonsmengden kan bli stor. Der andre programfag danner grupper som selger og markedsfører bare ett produkt, danner MK-elever produksjonsselskap som produserer fortløpende. Istedet kan man bruke UE som en ressursbank og hente materiale man trenger i prosessen, når man trenger det.