Strømmetjenester

19 January, 2020
Herring
Herring – photo Jacob Bøtter, flickr

” Som nordmann blir du sett på som teknisk framoverlent, og ein som både vil og kan byte ein månadleg hundrelapp mot eit nettbasert bibliotek med filmar og tv-seriar. “

Sitatet over er tatt fra Nrk som skriver om hvordan strømmeselskapene som Netflix, HBO m.fl kjemper om nordmenns gunst når det gjelder bruk av deres tjenester. I følge Nrk bruker vi i gjennomstnitt hundrelappen hver måned. Det som er interessant er hvor smertegrensen ligger for hvor mange slike tjenester man kan abonnere på. Jeg regner med at de fleste har en, bortsett fra personen de har intervjuet i denne saken. Hvem ønsker å ha tilgang på alle?

Eller kanskje det bare er jeg som har en slik definert smertegrense. Min ligger på ca 200 kroner. Det betyr to strømmetjenester av gangen hver måned. Jeg fomla meg til å legge inn HBO som en del av min TV-pakke fra Get. Hvis ikke jeg hadde fått til det, hadde jeg latt HBO utgå. Etter Game of Thrones – er det ikke så mye som lokker der lenger. Jeg har enda ikke tilgitt dem for deres arrogante inntreden i det norske markedet i 2012. Netflix bytter jeg ikke ut, eller jeg har ikke klart det enda. Jeg abonnerte en stund på Viaplay, siden siste sesong av The Blacklist lå der, men hoppet fort over til Amazon Prime video, på grunn av den fantastiske serien The Marvelous Mrs. Maisel. Der ligger også The Expanse. Mønsteret er rimelig tydelig i denne husholdningen. Jeg er ikke lojal i det hele tatt. Jeg endrer selskap alt etter hva de til enhver tid kan tilby av interessante produksjoner, og forsvinner etter at jeg sett det jeg ønsket. Hvis alle er som meg, kommer det til bli utfordrende fremover.

Norske nettbutikker er en fare for seg selv.

18 July, 2019

Blomstring, Foto: tomi.no

Den 1. januar 2020 avvikles momsfritaket på 350 kr  på varer kjøpt fra utenlandske nettbutikker.  Virke gleder seg, og sier at det er på tide. De sier også at ordningen er en fare for mange norske arbeidsplasser.  Det er en sannhet med visse modifikasjoner. Norske nettbutikker er en fare for seg selv.

Jeg er en fullbefaren ekspert i å kjøpe på nett. Jeg har vært nettkjøper helt siden det var mulig, en gang på 90-tallet. En aktiv kunde som leter etter gode tilbud på det som interesser meg, og som får tilsendt mange varer i løpet av et år.  Noen er under grensen på 350.-, noen er over. Jeg vil også helst kjøpe norsk. Helst i butikk , over disk, der jeg bor.

Hvis ikke varen er tilgjengelig i byen jeg bor i, går jeg på nettet. Først på norske nettbutikker. Først når det slår feil, søker jeg på utenlandske nettbutikker. Selv om jeg altså gjør det på denne måten, havner jeg i utlandet et sted nesten hver eneste gang. En av årsakene er vareutvalget til norske butikker, både over disk og på nett. Det meste av det jeg kjøper er hobbymateriell,  og det er ikke mange butikker i Norge som tilbyr et stort nok utvalg.

Under er i hovedsak årsakene mine til å handle utenfor landets grenser. Dette vil ikke endre seg, momsfritak eller ikke.

Produkt er ikke på lager, eller de fører ikke varen.

Den mest vanlige årsaken til at jeg må se meg om etter et annet sted å kjøpe det jeg trenger. Dessverre er det slik at man her til lands ikke har den samme muligheten til å ha alt mulig på lager. Det er en viss begrensning, når markedet er på litt over 5 millioner. Når er det noen trenger karragenan egentlig? Når man elsker alt håndlaget, og vil prøve seg på marmorering av papir for eksempel…

Mangelfull beskrivelse av produkt. Gjerne bare pris og mål, og knapt nok det.

Dette gjør at jeg ikke kjøper, selv om de kanskje har varen på lager. Hvordan kan jeg kjøpe noe dersom du ikke har gitt meg den informasjon jeg trenger om produktet?

Beskrivelser tar tid, jeg forstår det. Det er også en viss latskap å spore synes jeg i hvordan norske nettsider beskriver produktene sine. Pris og mål og vekt er gjerne ikke nok for meg, I tillegg trenger jeg ofte mer enn ett bilde for å avgjøre om produktet er noe for meg.  Er det en fysisk gjenstand der utseende og funksjon er viktig, må jeg kunne se dette fra flere vinkler enn bare rett forfra.

Shipping og handling – man tar seg voldsomt betalt her for å pakke og sende.

Det koster gjerne skjorta å få sendt noe fra et hvilket som helst sted i Norge. Posten Norge tar seg skikkelig godt betalt. I tillegg tar gjerne bedriftene seg betalt for å pakke varen de skal sende til deg. Da er det snart billigere og raskere å få sendt fra utlandet, inkludert momsen du må betale.

Forsendelsen tar for lang tid.

Hvorfor tar det nesten like lang tid å få noe tilsendt fra Nesodden, som å få fra USA? Her er det noe med logistikken som er feil. Kanskje du tenker at det er greit å samle opp bestillinger, og ta med alt til Posten sånn en gang i uka? Nei!

Nettsiden er ikke oppdatert, og /eller lite oversiktlig, eller vanskelig å navigere.

Er forsiden i nettbutikken ikke oppdatert på en stund, er jeg ikke helt sikker på om den er operativ. Da lurer jeg på om det er noen hjemme. Om min bestilling i det hele tatt vil bli behandlet. Istedet for å sende en mail å spørre, finner jeg heller en butikk som er oppdatert.

Prisen er mangedobbelt av det jeg kan finne utenlands, inkludert moms

Dette skjer også, men dersom en norsk butikk har en vare tilgjengelig, og møter de andre kriteriene – kjøper jeg heller der. Jeg vil jo helst handle norsk, så hvorfor gjør norske butikker det så vanskelig for meg da?

Nå prøver jeg meg på min egen hobbynettbutikk, med mulighet for å betale med Vipps. Jeg prøver å få den til å etterkomme alle mine egne krav, sånn etterhvert.

Endring av TV-vaner

1 October, 2017

Photo: Kevin Dooley flickr

Jeg vet ikke akkurat når det skjedde. Jeg tror ikke det var et bevisst valg. Langsomt  – ble det bare sånn. Uten at jeg la merke til det.  Helt til den dagen jeg plutselig innså at jeg hadde sluttet å se på TV i sanntid. Det var ikke slik at jeg hadde erkjent det for meg selv på egenhånd. Nei, det var i samtale med andre at det stod klart for meg.  Jeg skulle forklare for en kollega hvor jeg hadde sett et program.  Det var på NRK, men ikke i sanntid.  Jeg la til: Jeg har sluttet å se på TV I sanntid, jeg.   Dette var i 2015.  Der var det. En total endring i livet mitt, uten at jeg hadde merket det selv.

Jeg er en TV-slave, har vært det helt siden et flunkende nytt farge-TV ble båret inn i stua tidlig syttitall.  Synden hadde kommet i farger, og jeg var bergtatt. Jeg har nok brukt mer tid foran skjermen enn noe annet sted.  Min generasjon er MTV-generasjonen.

Så, hva skjedde? Hvordan ble en ihuga tv-slave ført bort fra zappingen mellom alle kanalene?  Endringen av mine tv – vaner skjedde samtidig med resten av verden.  Noen var tidligere ute enn andre. Les denne artikkelen fra 2013, fra en journalist i The Guardian.

Som journalisten fra The Guardian, ble mitt  første steg  tatt med HDpvr-boksen fra Get. Jeg tok opp programmer jeg var interessert i, og så dem når jeg ønsket.  Årsaken var at slik kunne jeg spole meg forbi reklamen.  Etter en stund ble tv-titting i sanntid uutholdelig, med alle reklamepausene de kjører på de kommersielle kanalene. Jeg ville ikke lenger bruke min tid på det.

Neste steg ble tatt da jeg kjøpte min første Apple-TV.  Litt sent ute der også, jeg er ikke den som er først ute når det gjelder teknikk. (Ikke fordi jeg ikke ønsker å være det, men fordi jeg prøver å være en ansvarlig voksen , og  kan altså ikke gjøre begge ting på en gang. Dessverre!) Så skjedde det store ting:  Netflix og HBO presenterte sine strømmetjenester for det norske folk høsten 2012. Jeg lærte meg et nytt håndverk bare ved hjelp av YouTube.  De klassiske videobutikkene døde.   NRK kom med sin app for Apple-TV i 2014.  I 2015 kom Apple med sin 4 generasjon Apple TV, som jeg klarte å få kjøpt samme år.  Med den lanserte også HBO sin nye app, som de ikke hadde klart å få ut til de tidligere generasjonene av Apple- TV.

Og TV i sanntid var ikke lenger noe jeg ønsket å bruke tid på.  Det å selv velge når jeg ønsket å se TV hadde blitt normen. Det hender jeg ser Dagsnytt 18, eller Dagsrevyen i sanntid. Men de kan begge bli sett via NRK-appen senere på kvelden. Eller neste morgen.

Get-boksen min er for det meste avslått. Min portal ut til tv-land er Apple-boksen istedet.  Via den har jeg NRK, Netflix, YouTube og HBO.  Jeg har ikke trengt noe annet på lenge. Ingen av de rundt 30 tv-kanalene som mitt abonnement via Get inneholder.  Jeg tror jeg er klar for kutte båndet fullstendig.

Jeg kvinner meg opp til å bli en cord-cutter.

Photo: Vigfús Þór Rafnsson

Om nettaviser og betalingsløsninger

3 February, 2016

CC-license, photo by:
CC-license, photo by:

I 2008 klaget jeg min nød over at det gikk så treigt med leie og kjøp av film over nett. Vi måtte vente helt til 2012 med å få tilgang til Netflix og HBO.

Siden dengang har jeg hatt et uavbrutt abonnement på Netflix, mens med HBO har det vært mere et hat-kjærlighet forhold. Det varte lenge før jeg kunne ta bort HDMI-kabelen, og streame fra min iPad.  En egen app for Apple-TV har enda ikke kommet.  Jeg skrur av og på abonnementet alt etter hva som er tilgjengelig. Game of Thrones er fremdeles det store trekkplasteret.

Nettavisene har fremdeles ikke skjønt det. Deres betalingsløsning ligner streaming-tjenestene. De krever abonnement for å lese nyheter og artikler. Det er jo så knotete som det kan få blitt. Jeg ønsker ikke å abonnere på enkeltaviser. Det kommer aldri til å bli et alternativ, men jeg vil gjerne betale for å lese enkelte artikler som er interessante. Jeg ønsker ikke å begrense meg til noen enkelte aviser. I løpet av en uke er jeg gjerne gjennom svært mange nettaviser, og ønsker å plukke ut det som interesser meg der.

Så jeg bruker opp mine IP-tilmålte artikler, og beveger meg til en annen avis. I løpet av det siste året tror jeg at jeg betalte for en artikkel et eller annet sted. Super løsning, betaling med paypal. Det vil jeg ha.

Jeg må kanskje vente fire år igjen før flere norske aviser tilbyr det.