Endring av TV-vaner

1 October, 2017
Photo: Kevin Dooley flickr

Jeg vet ikke akkurat når det skjedde. Jeg tror ikke det var et bevisst valg. Langsomt  – ble det bare sånn. Uten at jeg la merke til det.  Helt til den dagen jeg plutselig innså at jeg hadde sluttet å se på TV i sanntid. Det var ikke slik at jeg hadde erkjent det for meg selv på egenhånd. Nei, det var i samtale med andre at det stod klart for meg.  Jeg skulle forklare for en kollega hvor jeg hadde sett et program.  Det var på NRK, men ikke i sanntid.  Jeg la til: Jeg har sluttet å se på TV I sanntid, jeg.   Dette var i 2015.  Der var det. En total endring i livet mitt, uten at jeg hadde merket det selv.

Jeg er en TV-slave, har vært det helt siden et flunkende nytt farge-TV ble båret inn i stua tidlig syttitall.  Synden hadde kommet i farger, og jeg var bergtatt. Jeg har nok brukt mer tid foran skjermen enn noe annet sted.  Min generasjon er MTV-generasjonen.

Så, hva skjedde? Hvordan ble en ihuga tv-slave ført bort fra zappingen mellom alle kanalene?  Endringen av mine tv – vaner skjedde samtidig med resten av verden.  Noen var tidligere ute enn andre. Les denne artikkelen fra 2013, fra en journalist i The Guardian.

Som journalisten fra The Guardian, ble mitt  første steg  tatt med HDpvr-boksen fra Get. Jeg tok opp programmer jeg var interessert i, og så dem når jeg ønsket.  Årsaken var at slik kunne jeg spole meg forbi reklamen.  Etter en stund ble tv-titting i sanntid uutholdelig, med alle reklamepausene de kjører på de kommersielle kanalene. Jeg ville ikke lenger bruke min tid på det.

Neste steg ble tatt da jeg kjøpte min første Apple-TV.  Litt sent ute der også, jeg er ikke den som er først ute når det gjelder teknikk. (Ikke fordi jeg ikke ønsker å være det, men fordi jeg prøver å være en ansvarlig voksen , og  kan altså ikke gjøre begge ting på en gang. Dessverre!) Så skjedde det store ting:  Netflix og HBO presenterte sine strømmetjenester for det norske folk høsten 2012. Jeg lærte meg et nytt håndverk bare ved hjelp av YouTube.  De klassiske videobutikkene døde.   NRK kom med sin app for Apple-TV i 2014.  I 2015 kom Apple med sin 4 generasjon Apple TV, som jeg klarte å få kjøpt samme år.  Med den lanserte også HBO sin nye app, som de ikke hadde klart å få ut til de tidligere generasjonene av Apple- TV.

Og TV i sanntid var ikke lenger noe jeg ønsket å bruke tid på.  Det å selv velge når jeg ønsket å se TV hadde blitt normen. Det hender jeg ser Dagsnytt 18, eller Dagsrevyen i sanntid. Men de kan begge bli sett via NRK-appen senere på kvelden. Eller neste morgen.

Get-boksen min er for det meste avslått. Min portal ut til tv-land er Apple-boksen istedet.  Via den har jeg NRK, Netflix, YouTube og HBO.  Jeg har ikke trengt noe annet på lenge. Ingen av de rundt 30 tv-kanalene som mitt abonnement via Get inneholder.  Jeg tror jeg er klar for kutte båndet fullstendig.

Jeg kvinner meg opp til å bli en cord-cutter.

Photo: Vigfús Þór Rafnsson

Om nettaviser og betalingsløsninger

3 February, 2016
CC-license, photo by:
CC-license, photo by:

I 2008 klaget jeg min nød over at det gikk så treigt med leie og kjøp av film over nett. Vi måtte vente helt til 2012 med å få tilgang til Netflix og HBO.

Siden dengang har jeg hatt et uavbrutt abonnement på Netflix, mens med HBO har det vært mere et hat-kjærlighet forhold. Det varte lenge før jeg kunne ta bort HDMI-kabelen, og streame fra min iPad.  En egen app for Apple-TV har enda ikke kommet.  Jeg skrur av og på abonnementet alt etter hva som er tilgjengelig. Game of Thrones er fremdeles det store trekkplasteret.

Nettavisene har fremdeles ikke skjønt det. Deres betalingsløsning ligner streaming-tjenestene. De krever abonnement for å lese nyheter og artikler. Det er jo så knotete som det kan få blitt. Jeg ønsker ikke å abonnere på enkeltaviser. Det kommer aldri til å bli et alternativ, men jeg vil gjerne betale for å lese enkelte artikler som er interessante. Jeg ønsker ikke å begrense meg til noen enkelte aviser. I løpet av en uke er jeg gjerne gjennom svært mange nettaviser, og ønsker å plukke ut det som interesser meg der.

Så jeg bruker opp mine IP-tilmålte artikler, og beveger meg til en annen avis. I løpet av det siste året tror jeg at jeg betalte for en artikkel et eller annet sted. Super løsning, betaling med paypal. Det vil jeg ha.

Jeg må kanskje vente fire år igjen før flere norske aviser tilbyr det.

Innhøsting

5 August, 2015

Plutselig. Så var den sommeren over. Det er bare en dag siden jeg tenkte at det var så deilig at jeg hadde hele 5 uker igjen av ferien. Nå er det bare noen dager igjen før kollegiet møtes til planleggingsdager.

Rips
Rips

Her i drabantbyen har ripsen modnet.  Min lille fryseboks er nå full av både rips og solbær, som skal bli til smoothies når nettene blir lange og kulda setter inn.  I boden henger det urtekvaster til tørk. Jeg lever ut drømmen om katt og kaniner, omgitt av høyblokker og 140 språk.

I fjor investerte jeg både penger og svette i ny jord til alle plantene. Det har lønt seg. Hagen er nå en frodig oase, og det har begynt å ta av litt. Pallekarmene viser seg å være helt ypperlige å bruke til grønnsaker. Årets test er ferdig, og jeg er i ferd med å spise opp resultatene.

Broccoli
Broccoli

Det er alltid bratt på jobben som lærer helt frem til høstferien. I år er jeg ihvertfall stinn av vitaminer, mineraler, anti-oksidanter og annet sunt. Jeg er klar!

I hi.

2 December, 2014

På denne tiden av året lengter jeg bare til å skru av alt, og sette meg ned med en bok, en Tv-serie, et håndarbeid eller en hammer. Det er det eneste jeg tenker på i ledige øyeblikk. Dessverre er det ikke så mange av dem. Det er bunker på bunker med noe som skal vurderes eller rettes. Det er side opp og side ned med IUP`er som skal føres inn. Det er metervis med karakterkolonner som også skal fylles i. Hvorfor? Rett etter jul er det terminslutt, det er bare tiden av veien skal du være nogenlunde forberedt.

I år har jeg det svært travelt, med fare for altfor travelt – det sa de på legevakta for noen uker siden. Noen ganger må man bare, så lenge det holder. Elevene klager også, jeg skjønner dem godt. VG3-elevene, de flotte og fine, klager mest. Det skjønner jeg også godt. Jeg tror ikke det er noe løp på videregående som har et slikt tøft siste år som elevene på medier – og kommunikasjon. Vg3 er året de får sin studiekompetanse, billetten til all videre utdanning på høyskole eller universitet. Det faglige trøkket er høyt, også i mediefagene.  De kommer til å gjøre som lærerne helt klart – kræsje inn i juleferien.

Og i dag kom snøen for å bli.

Jeg skriver oppgaver inn i google-kalenderen min bare for å ha gleden av å hake dem av som utført etterpå.