Category Archives: Diverse

Om nettaviser og betalingsløsninger

CC-license, photo by:
CC-license, photo by:

I 2008 klaget jeg min nød over at det gikk så treigt med leie og kjøp av film over nett. Vi måtte vente helt til 2012 med å få tilgang til Netflix og HBO.

Siden dengang har jeg hatt et uavbrutt abonnement på Netflix, mens med HBO har det vært mere et hat-kjærlighet forhold. Det varte lenge før jeg kunne ta bort HDMI-kabelen, og streame fra min iPad.  En egen app for Apple-TV har enda ikke kommet.  Jeg skrur av og på abonnementet alt etter hva som er tilgjengelig. Game of Thrones er fremdeles det store trekkplasteret.

Nettavisene har fremdeles ikke skjønt det. Deres betalingsløsning ligner streaming-tjenestene. De krever abonnement for å lese nyheter og artikler. Det er jo så knotete som det kan få blitt. Jeg ønsker ikke å abonnere på enkeltaviser. Det kommer aldri til å bli et alternativ, men jeg vil gjerne betale for å lese enkelte artikler som er interessante. Jeg ønsker ikke å begrense meg til noen enkelte aviser. I løpet av en uke er jeg gjerne gjennom svært mange nettaviser, og ønsker å plukke ut det som interesser meg der.

Så jeg bruker opp mine IP-tilmålte artikler, og beveger meg til en annen avis. I løpet av det siste året tror jeg at jeg betalte for en artikkel et eller annet sted. Super løsning, betaling med paypal. Det vil jeg ha.

Jeg må kanskje vente fire år igjen før flere norske aviser tilbyr det.

I hi.

På denne tiden av året lengter jeg bare til å skru av alt, og sette meg ned med en bok, en Tv-serie, et håndarbeid eller en hammer. Det er det eneste jeg tenker på i ledige øyeblikk. Dessverre er det ikke så mange av dem. Det er bunker på bunker med noe som skal vurderes eller rettes. Det er side opp og side ned med IUP`er som skal føres inn. Det er metervis med karakterkolonner som også skal fylles i. Hvorfor? Rett etter jul er det terminslutt, det er bare tiden av veien skal du være nogenlunde forberedt.

I år har jeg det svært travelt, med fare for altfor travelt – det sa de på legevakta for noen uker siden. Noen ganger må man bare, så lenge det holder. Elevene klager også, jeg skjønner dem godt. VG3-elevene, de flotte og fine, klager mest. Det skjønner jeg også godt. Jeg tror ikke det er noe løp på videregående som har et slikt tøft siste år som elevene på medier – og kommunikasjon. Vg3 er året de får sin studiekompetanse, billetten til all videre utdanning på høyskole eller universitet. Det faglige trøkket er høyt, også i mediefagene.  De kommer til å gjøre som lærerne helt klart – kræsje inn i juleferien.

Og i dag kom snøen for å bli.

Jeg skriver oppgaver inn i google-kalenderen min bare for å ha gleden av å hake dem av som utført etterpå.

Ned fra skyen

Etter et år med CC-pakka fra Adobe til 160 kr i mnd. er det bare å innse noe fundamentalt: Dette blir alt for dyrt i lengden. For det er ikke bare til Adobe jeg betaler månedlig program – eller tjenesteleie. Det er til Lynda, Photoshelter, Sugarsync, Akismet, HBO, Netflix med mere. Dette kan ikke fortsette. Det er ikke at de er så dyre hver for seg. Det er vel kanskje snarere noe som skjuler sannheten. Legger man alt dette sammen, som jeg gjorde her for en tid siden, så oppdager man jo at den samlede summen er noe man ikke hadde sagt ja til sånn uten videre. Disse tjenestene tar nærmere 1000.- pr mnd fra lønnskontoen min. Det går ikke. Jeg synes fremdeles det er mange penger.

Så da Adobe vennligst opplyste meg om at nå var det snart tid for fornyelse av abonnementet, og at dette ville bli fornyet for et år dersom jeg ikke gjorde noe – så gjorde jeg noe. Jeg kansellerte Adobe, og så fortsatte jeg med å kansellere alle tjenester og abonnement, utenom HBO og Netflix. Jeg er film – og TV-lærer, det må jeg jo ha. HBO sier jeg opp så snart denne sesongen av tv-serien Game of Thrones er ferdig.

Spare penger har jeg nå også gjort ved å si opp alle. Kanskje jeg skal putte alle i et norgesglass og spare til en iMac. Den har stått på listen noen år, men det er alltid noe annet som må betales først. Litt over et år uten alle disse abonnementene, og iMacen er min. Dessverre må nye systemer for sikker backup og lagring først på listen. Det hjelper litt at Flickr har et gratis lagringsalternativ for foto og video på 1 TB. Jeg kan klare meg med det en stund.

Jeg tok mot til meg og kjøpte nytt Windows-system til min trauste PC. Ikke 8.0, den alle sier man skal ligge unna. Jeg fant en gammel 7. 0 DVD på Komplett. Utfordringen er at de ikke solgte oppgraderingen, jeg må innstallere fra scratch. Med en så velbrukt gammelPC som jeg har, blir det et styr.  Alle programmene jeg må lete frem lisensen på og innstallere på nytt. Jeg gruer meg. Det kommer til å ta sommeren å få den til å fungere optimalt igjen.

Kanskje jeg skal koste på meg mere RAM også. Jeg fikk innstallert et nytt grafikk-kort for ikke så lenge siden. Når jeg sier “fikk innstallert” så betyr det at det var jeg som innstallerte. Først måtte jeg ta ut et monster av et grafikk-kort. Skjønner ikke hvordan de hadde fått det kortet inn i kassa. Eneste forklaringen jeg fant, var at de måtte ha bygget kassa rundt kortet. Det var et slit å få ut, og jeg var sikker på at nå hadde jeg ødelagt alt. Det hjalp ikke at brillene mine hele tiden falt nedi kassa, og kom borti elektroniske komponenter. Eller skruene som jeg da måtte på jakt etter. Forbausende nok overlevde den den harde behandlingen, og den nye grafikk-kortet har fungert utmerket siden. Jeg tenker at både min PC og jeg kan overleve å installere mere RAM.

Backup må det bli på eksterne hard-disker, jeg tror jeg er ferdig med betaltjenester i skyen.

Lærerevaluering

Photo: Indi Samarajiva, flickr
Photo: Indi Samarajiva, flickr

I Oslo kjører vi hvert år en elevevaluering av lærere. Spørsmålene er laget sentralt, og alle lærere skal evalueres etter samme mal – uansett fag og timefordeling. Jeg har et svært ambivalent forhold til denne evalueringen. Ikke det å bli evaluert, der er det mye å hente. Men jeg har mine tvil når det gjelder nyttverdien av denne sentraltstyrte evalueringen. Nytteverdien for meg, en lærer på MK. At den har en nytteverdi for Utdanningsetaten i Oslo er hevet over enhver tvil, der alt telles og måles og veies er det kjekt å kunne lagre rådata slik at man kan se utvikling over tid. At de også bruker det internt er jeg også sikker på.

Siden spørsmålene er generelle, får jeg aldri svar på om akkurat min periode fungerte eller ikke. Om fordelingen praktisk/teoretisk var balansert, om jeg gikk for fort eller for langsomt frem osv. Det må jeg som alltid dedusere på egen hånd når jeg ser hva elevene produserer. Før jeg ble lærer i Oslo-skolen, dengang jeg jobbet i Akershus hadde jeg etter enkelte perioder et spørreskjema på It´s Learning som elevene kunne fylle ut anonymt. Et skjema som var spisset inn mot akkurat det jeg trengte å få svar på, akkurat da.  I Oslo-skolen bruker jeg tid på å tolke et svært rigid skjema, som kan gi meg svært uklare svar. Selv om det som oftest er tilbakemeldinger som sier noe om at jeg fungerer som klasseleder og lærer i klasserommet, så hadde det vært kjekt å få mere utbytte av å bruke såpass mye tid på denne runden hvert år.

Svaret er å bruke mitt gamle skjema, noe modernisert. I tillegg til Oslo-skjemaet, og å være lydhør til hva elevene melder muntlig. Men hvor mange av disse skal vi be elevene fylle ut?

I 2013  skriver Toril Mortensen en post om dette på sin blogg. Jeg har helt siden det tenkt at denne måtte jeg dele. Litt sent, men nå er den delt.