Foto: tomi.no

Den første iPhone kom ut i juni 2007.  Selve smartmobilteknologien er eldre enn det. I følge denne artikkelen var den første smarttelefonen laget av IBM med navnet Simon.  For meg er det iPhone som signaliserer starten.

Det er rart, det føles som om denne teknologien har vært med oss mye lengre ikke sant? Som om mobiltelefoner alltid har kunnet gjøre det den kan. Jeg vet at det ikke stemmer. Helt siden min lånte mobiltelefon på oppdrag en gang på nittitallet, har mine telefonmodeller stort sett bare kunnet én ting.  Ta imot telefonsamtaler og ringe ut. Noen kunne ikke det engang. Jeg hadde en som slo seg av hver gang det ringte. Praktisk.  I de senere årene har det blitt mere og mere slitsomt siden så mange nå insisterer på å sende SMS. Lange SMS. Så forventer de like lange SMS tilbake, mens mine er på stadiet av “Ja.” “Ok.”  “Jepp.” Det tar for lang tid for meg å skrive på disse små knappene. Livet er for kort til å bruke på slikt har jeg tenkt.

Siden det ble klart at en ny iPhone skulle komme dette året har jeg spinket og spart.  Min egentlig plan var en ulåst telefon bestilt direkte fra Apple, men en noe plutselig fyringsregning satte stopper for det.  Jeg sjekket ut andre telefoner også med andre operativsystemer, men siden de stort sett lå i det samme pris-segmentet falt valget på iPhone. Nå venter jeg på porteringen fra mitt nye mobiltelefonselskap mens jeg stifter bekjentskap med min nye telefon. Mye av det den kan er iPaden min mye flinkere til. Lese på den lille skjermen? Er det noen på min alder som gjør det da?  Jeg synes alt av tekst er i det minste laget. Det blir mye mysing gitt.  Så er det nye saker den kan som jeg ikke visste om. Nå har jeg visst boardingkortet for meg og sønnen på den til juleferien. For sikkerhets skyld har jeg printet ut billettene også…

Folk forteller meg at de bruker sin telefon til alt. At de er blitt avhengige av dingsen i løpet av disse få årene på en måte som går utover det å bare ringe. Siden jeg nå har brukt nettbrettet først tror jeg min bruk kommer til å være litt annerledes. Jeg er blitt så avhengig av min iPad at da en kundekontakt på Elkjøp sa at jeg måtte levere den fra meg for å få den reparert, sa jeg at jeg måtte tenke meg om. Den har fått backlight bleed på venstre side av Home-knappen.  Jeg må nemlig planlegge rundt det å være uten iPad, og må finne en tid hvor det lar seg gjøre. Jeg kan ikke bare gi den fra meg sånn uten videre, det går simpelthen ikke an.

Nå kan jeg nesten ikke vente med å ringe med min nye anskaffelse. Og så skal jeg sende mange SMS. Veldig lange SMS.

Jepp.

Jeg vet at jeg burde være mye flinkere enn jeg er. Bare tanken på at filene   skulle bli slettet får meg til å bli klam og svett.  Et yrkesliv av filer. Men bortsett fra noen raptuser sånn av og til, har jeg aldri hatt noe skikkelig system. Jeg kan ikke si at jeg har noe ordentlig system enda – men jeg jobber med saken.

En måte å jobbe med saken på er å legge det meste av arbeidsdokumenter over på Dropbox. Det er i bunn og grunn det greieste også, så slipper jeg å ta med meg laptop til og fra jobb hver eneste dag. Rammen på DropBox på 2G passer akkurat til tekstdokumenter med noen litt tyngre filer. Video og foto m.m kan jeg uansett ikke ha der når det begynner å nærme seg terrabyten.

Den andre måten er å gå til anskaffelse av en nett liten LaCie disk. Det var større å få kjøpt på Expert, men ingen så lekre. Den kommer ikke helt til sin rett der den står, men senere kanskje.

I tillegg har jeg nå en slik nett liten alt-i-ett boks fra Apple. Den kommuniserer like godt med Mac som med PC (selv om backup programmene ikke så den via PC).  Backup via Time Machine på mac, men enn så lenge må jeg droppe over filer manuelt via PC. Tungvint inntil jeg finner et program for windows som ser den via LAN.

Den neste  investeringen er å sette opp backup på en disk til som så lagres et helt annet sted. Jeg har vurdert å skaffe meg en bankboks men det er kanskje å ta i litt. To eksterne disker som aldri oppbevares på samme sted, unntatt når de oppdateres og byttes. Man er ikke helt sikret før disken er trygt plassert et annet sted. Kikket såvidt på løsningen fra Jotta der man har ubegrenset med plass for 50 kr i mnd.  Dette gjelder da bare én maskin.  Legg til en til og det koster 90 kr i mnd. Jeg er ikke overvettes begeistret for brukergrensesnittet via en webleser, men kanskje det er lagringsplassen jeg er på jakt etter.

Siden min investering i et digitalt speilrefleks har jeg sett meg rundt etter steder som tilbød billig utskrift. Jeg har også sjekket ut gode fotoprintere. Prisen på de siste er noe avskrekkende hvis man ønsker mulighet for å printe ut i A3.  Spesielt fordi jeg nok ikke kommer til å printe ut så mange bilder. Det er stor sannsynlighet for at dysene alltid vil bli tørket ut mellom hver utskrift som ikke er økonomisk i lengden.

Det er mange steder som tilbyr ulike måter å bruke bildene på, så som kalendere, fotobøker med mere. Japan Photo har et eget program man kan laste ned som gjør opplasting og design av produkter enklere. Vistaprint tilbyr også en slik tjeneste i tillegg til veldig mye annet. Men hvorfor ser alle slike nettsteder ut som et billigmarked?

Så kommer du til steder som gir deg samme følelse som når du starter opp mac`en.  Altså noe som er “berre lekkert”.  Moo er et slikt sted. Jeg får lyst til å boltre meg med bilder og farger med en gang. Jeg har en testbestilling inne, så får jeg se hvordan kvaliteten blir. “Grønt” papir selvfølgelig. Ikke akkurat rask levering – det vil ta noen uker.  Deres minicards er en glimrende måte å bruke egne bilder på. Litt visittkort – litt utstilling. Med en minikortramme som holder 20 kort av gangen kan man hele tiden ha en mini-utstilling av egne bilder uten at de tar opp for mye veggplass. Eller bruke det som en kombinasjon av portfolie og  visittkort. Jeg lette etter noe lignende i Norge men fant intet annet enn glorete nettsteder.

QR for tomi

Visittkort er ikke lenger bare visittkort siden sist jeg brukte slikt. De aller mest fremmelige har jo et visittkort med en QR-kode har jeg skjønt. Jeg har lest om QR men ikke fått testet dette ut i praksis. På tide nå.

Slik en tidlig søndag morgen til kaffen har jeg prøvd å få overtalt mitt billige mobiltelefon til å dekode uten hell. Det finnes mange QR-generatorer på nett. Programvaren som jeg lastet ned til mobiltelefonen min ser ikke ut til å fungere helt. Etter intensiv bruk klarte den til og med å låse hele telefonen. Kjekt. Det var det jeg visste, skulle ha investert i en slik en allikevel.  Med en slik tidlig morgenplundring ble ihvertfall innstillingene på min nye mobil oppgradert.

I Japan benyttes slike strekkoder flittig. Se bare her:

Hvorfor er det så kort levetid på disse elektroniske tingene vi omgir oss med? Hvorfor kan ikke saker og ting bare funke?

Her trodde jeg at min  litt over et år gamle Sony Ericson mobil hadde mange år fremfor seg. Så feil kan man ta. Det er  noe galt med antenna. Den tar bare imot innkommende samtaler sånn innimellom. Når jeg selv bruker den hender det jeg får tekstmeldinger inn som er flere timer gamle og i noen tilfeller flere dager  gamle. Den er bedre enn min forrige mobiltelefon.  Den slo seg av hver gang det var noen som ringte. Det begynner å bli noe av et mønster dette. Kjøp mobil. Etter abonnementets utløp bytt selskap og få ned telefonregning med minst 300 i måneden. Vær veldig fornøyd og invester i en ny dings til poden eller en selv. Se betuttet på mobil som nå slutter å fungere som den skal. Gå tilbake til start…

Det ergerlige er at jeg har nå i mange år søkt å unngå å anskaffe meg en slik. Ikke fordi jeg ikke mener den er svært så nyttig og lekker. Kanskje snarere derfor. Den er en fristelse jeg kjemper hardt med å motstå. Jeg søker å unngå flere sugerør inn i lønningsposen. Men nå må jeg kanskje. En iPhone slutter ikke å virke etter et år, det er jeg sikker på.

Her for noen uker siden var jeg fast bestemt på at nå, nå skulle en slik bli min. Men siden ingen av de butikkene jeg var innom hadde den modellen jeg var på jakt etter ble det ikke noen iPhone på meg da heller. Istedet ble det nok til et Macro-objektiv.

Nå har jeg funnet løsningen. Jeg kjøper en brukt iPhone istedet. Den gamle 3G-modellen med 8 G eller noe slikt. Da blir det ikke så dyrt i innkjøp og jeg kan fortsette med mitt nå så billige abonnement. En butikk nede i sentrum har mange brukte på lager. Den ligger visstnok ved siden av dyre butikken…