Tomi

Så er det klart, jeg vender nesen hjemover – mot Oslo. Og jeg går over til Mac som arbeidsverktøy. Jeg ser frem til begge deler. Jeg har jobbet på Mac siden 1989 da jeg kjøpte min første Mac Classic, men tiden i skolen har vært PC-basert. Ikke det at jeg er eller har vært en fanatiker, men å jobbe på Mac er en helt annen opplevelse. Sånn er det med den saken…

I februar starter jeg i ny jobb på ny skole, med nye kolleger og elever. Det blir spennende. Godt å slik bli røsket litt i. Jeg forlater en velfungerende avdeling, med flotte kolleger og fantastiske elever. Et flunkende nytt TV-studio, med lekre Panasonic HD-kamera, et lydstudio, et fotostudio og et utstyrsrom fylt til randen med nyttige verktøy. Jeg har vært med å bygge opp denne linja, og stått for mange av innkjøpene i løpet av årene som har gått. Det har vært en utfordrende og interessant reise, både som utøvende i faget og som pedagog. Det blir vanskelig å forlate alle sammen, og jeg kommer helt sikkert til å gråte en skvett – men jeg har invitert meg selv til avslutningen for 3MK til sommeren ihvertfall.

Det jeg ser frem til aller mest ved å flytte hjem er oftere kontakt med familie og venner. Bruke en søndag til et besøk på en eller annen utstilling for eksempel, med derpå følgende kafè-besøk og en rykende varm Cappucino. Små ting som ikke har vært mulig her ute.