Siden min investering i et digitalt speilrefleks har jeg sett meg rundt etter steder som tilbød billig utskrift. Jeg har også sjekket ut gode fotoprintere. Prisen på de siste er noe avskrekkende hvis man ønsker mulighet for å printe ut i A3. Spesielt fordi jeg nok ikke kommer til å printe ut så mange bilder. Det er stor sannsynlighet for at dysene alltid vil bli tørket ut mellom hver utskrift som ikke er økonomisk i lengden.
Det er mange steder som tilbyr ulike måter å bruke bildene på, så som kalendere, fotobøker med mere. Japan Photo har et eget program man kan laste ned som gjør opplasting og design av produkter enklere. Vistaprint tilbyr også en slik tjeneste i tillegg til veldig mye annet. Men hvorfor ser alle slike nettsteder ut som et billigmarked?
Så kommer du til steder som gir deg samme følelse som når du starter opp mac`en. Altså noe som er “berre lekkert”. Moo er et slikt sted. Jeg får lyst til å boltre meg med bilder og farger med en gang. Jeg har en testbestilling inne, så får jeg se hvordan kvaliteten blir. “Grønt” papir selvfølgelig. Ikke akkurat rask levering – det vil ta noen uker. Deres minicards er en glimrende måte å bruke egne bilder på. Litt visittkort – litt utstilling. Med en minikortramme som holder 20 kort av gangen kan man hele tiden ha en mini-utstilling av egne bilder uten at de tar opp for mye veggplass. Eller bruke det som en kombinasjon av portfolie og visittkort. Jeg lette etter noe lignende i Norge men fant intet annet enn glorete nettsteder.
Visittkort er ikke lenger bare visittkort siden sist jeg brukte slikt. De aller mest fremmelige har jo et visittkort med en QR-kode har jeg skjønt. Jeg har lest om QR men ikke fått testet dette ut i praksis. På tide nå.
Slik en tidlig søndag morgen til kaffen har jeg prøvd å få overtalt mitt billige mobiltelefon til å dekode uten hell. Det finnes mange QR-generatorer på nett. Programvaren som jeg lastet ned til mobiltelefonen min ser ikke ut til å fungere helt. Etter intensiv bruk klarte den til og med å låse hele telefonen. Kjekt. Det var det jeg visste, skulle ha investert i en slik en allikevel. Med en slik tidlig morgenplundring ble ihvertfall innstillingene på min nye mobil oppgradert.
I Japan benyttes slike strekkoder flittig. Se bare her: