Da er hcard innstallert på siden om meg. Når jeg bruker tillegget til Firefox, Operator – kan jeg legge epost-adressen og navn direkte i epost-programmet mitt. Mere informasjon om hva Operator gjør, og en grundigere forklaring på hvor mulighetene ligger finner du her.
Hver dag har jeg en runde hvor jeg setter meg inn i en ny idè eller et nytt begrep relatert til nett og web. Eller et gammelt et som jeg har kjent til en stund men som jeg ikke egentlig har fått oversikten over. Oppdateringstimen i dag har vært brukt til begrepet microformats.
Etter runden er jeg et sted mellom 1 og 3 mens jeg tenker på 4. Det startet som det vanligvis gjør med lesning av en blogg. Dagens post på Nrkbeta, deretter en tur til Hey Jude. Jeg må innrømme at jeg fremdeles sliter med å virkelig forstå Berners – Lee når han presenter den semantiske veven, men med microformatet får jeg kanskje en liten smakebit. Det som åpnet det for meg var kanskje dette:
Å gå fra å gjøre tekst machine readable, til å gjøre den machine understandable.
På min ferd fant jeg en hcard generator, som jeg senere skal tilbake til og så implementere på denne bloggen. Det blir første skritt.
Spotify: Idag foreslår jeg å lytte til Jobim og Regina.
På fredag fikk jeg endelig invitasjonen jeg har ventet så lenge på. Jeg har testet ut tjenesten i dagene etterpå. Aktivt og mye. Jeg har søkt på alle mulige sære artister og låter, og enda ikke fått svaret at låta ikke er tilgjengelig. Jeg har stiftet bekjentskap igjen med Mercedes Sosa og The Damneds Street of Dreams blant mange andre.
Dette er genialt, men det vet alle som har fulgt med siden lanseringen. Det jeg setter stor pris på er at jeg kan klikke meg rundt til både artist og album, lese mere om artisten, dele linker med andre og så er det enkelt å lage spillelister som også gjelder hvis jeg logger meg på en annen maskin. Det jeg ikke er helt fornøyd med er lydkvaliteten, noe jeg beviste da jeg logget meg på iTunes og kjøpte noen av de låtene jeg hadde hørt på. Ja, jeg hørte forskjell… Dette viste seg å bli noe dyrt, siden jeg så absolutt bare måtte ha mange av de låtene jeg hadde funnet igjen på min ferd. Nå har jeg brukt opp musikkbudsjettet for noen måneder fremover. Det jeg også savner er en direkte link til å kjøpe låta eller albumet. Enten fra Spotify direkte, eller en link til iTunes e.l. Jeg er meget spent på hvordan Apple møter dette. Om de starter sin egen løsning eller inngår et samarbeid. I denne uken fikk vi vite at Apple nå gjør kjøp i iTunes-butikken DRM-frie.
Enn så lenge har jeg et gratisabonnement. Jeg sendte bare mail om at jeg ønsket en prøvetur fra nettsiden deres, og det tok ikke så altfor lang tid før denne var i innboksen min. Ingen reklame enn så lenge, men Spotify er fremdeles i beta.
Fra Arne Krokans linker leste jeg at det er noen artister som har trukket tillatelser tilbake. Det tror jeg er å gå baklengs inn i fremtidens distribusjon og salg av musikk. Med et slikt musikkbibliotek lett tilgjengelig hører jeg på musikk jeg kanskje ellers ikke ville ha hørt på. Jeg klikker meg rundt, og stifter bekjentskap med ny musikk. Ligger da ikke artistene inne, vel – så får de ikke presentert seg for kanskje en ny gruppe med lyttere. Det er som å ha tilgang til en hel platebutikks varebeholdning, men med bedre brukervennlighet.
Via NRKbeta fikk jeg vite om MU-Wordpress. En løsning som kan gjøre alt det WordPress kan, og litt til. Dette høres ut som en flott løsning for skoler og fag som ønsker alt på et sted. Man kan sette tilgangsnivå for hver elev for eksempel. Bare tenk på alt det man kan ha under samme tak. Hvis jeg bruker min enkle bruk av WordPress som utgangspunkt, så ser jeg for meg:
Kanskje jeg ikke behøver å bryne meg på moodle allikevel. Kanskje mitt sommerprosjekt blir et annet.