En lærers uke har vært brukt mange timer foran kopimaskinen eller printeren. Bunke på bunke med handsout, pent stiftet sammen. Tidligere har jeg vanligvis valgt Times New Roman som font for utskrift. En kjedelig og trøstig font, men den er god å lese. På papir. Selv om mange handsout ble lagt ut på itsl så jeg allikevel for meg at det meste av det som lå der også skulle skrives ut. Dette første halvåret med elevers bærbare datamaskiner har forandret også dette. Denne høsten har jeg måttet gå gjennom alle mine potensielle handsout og forandret denne fonten til noe som lettere kan leses på skjerm. Papir er ut. Min tid foran kopimaskinen har blitt redusert.
Vi leser 30% langsommere på skjerm enn på papir. Da er det ikke effektivt å måtte lese en font som reduserer denne tiden enda mere. For en design-utfordret videolærer blir spørsmålet da: Hvilken font skal man velge? Det finnes jo tusenvis! Som en hvilken som helst VG1-elev på MK kan fortelle, man må velge en font som ikke har seriffer, altså en grotesk skrifttype. I tillegg må kanskje linjeavstanden være litt større enn hva vi er vant med på papir. Jeg søkte en font som jeg kunne bruke til det meste.
Etter prøving og feiling falt valget på Tamoha, en luftig font som jeg synes er behagelig å lese på skjerm, samt Comic Sans MS til mere spesielle ting. Jeg ønsker ikke å bruke alt for mye tid på fontvalget når jeg skriver, jeg må en smørbrødliste av tidligere valg. Nei, jeg kommer ikke til å blande de to ovenstående typene, ihvertfall ikke uten å samrå med mine design-kolleger…
Det er en liten ting, men allikevel en del av den samlede IKT-kompetansen hos lærere. Gudskjelov har jeg fagfolk jeg kan spørre til råds.