Category Archives: Data

Inn i det nye århundrede…

Foto: tomi.no

Den første iPhone kom ut i juni 2007.  Selve smartmobilteknologien er eldre enn det. I følge denne artikkelen var den første smarttelefonen laget av IBM med navnet Simon.  For meg er det iPhone som signaliserer starten.

Det er rart, det føles som om denne teknologien har vært med oss mye lengre ikke sant? Som om mobiltelefoner alltid har kunnet gjøre det den kan. Jeg vet at det ikke stemmer. Helt siden min lånte mobiltelefon på oppdrag en gang på nittitallet, har mine telefonmodeller stort sett bare kunnet én ting.  Ta imot telefonsamtaler og ringe ut. Noen kunne ikke det engang. Jeg hadde en som slo seg av hver gang det ringte. Praktisk.  I de senere årene har det blitt mere og mere slitsomt siden så mange nå insisterer på å sende SMS. Lange SMS. Så forventer de like lange SMS tilbake, mens mine er på stadiet av “Ja.” “Ok.”  “Jepp.” Det tar for lang tid for meg å skrive på disse små knappene. Livet er for kort til å bruke på slikt har jeg tenkt.

Siden det ble klart at en ny iPhone skulle komme dette året har jeg spinket og spart.  Min egentlig plan var en ulåst telefon bestilt direkte fra Apple, men en noe plutselig fyringsregning satte stopper for det.  Jeg sjekket ut andre telefoner også med andre operativsystemer, men siden de stort sett lå i det samme pris-segmentet falt valget på iPhone. Nå venter jeg på porteringen fra mitt nye mobiltelefonselskap mens jeg stifter bekjentskap med min nye telefon. Mye av det den kan er iPaden min mye flinkere til. Lese på den lille skjermen? Er det noen på min alder som gjør det da?  Jeg synes alt av tekst er i det minste laget. Det blir mye mysing gitt.  Så er det nye saker den kan som jeg ikke visste om. Nå har jeg visst boardingkortet for meg og sønnen på den til juleferien. For sikkerhets skyld har jeg printet ut billettene også…

Folk forteller meg at de bruker sin telefon til alt. At de er blitt avhengige av dingsen i løpet av disse få årene på en måte som går utover det å bare ringe. Siden jeg nå har brukt nettbrettet først tror jeg min bruk kommer til å være litt annerledes. Jeg er blitt så avhengig av min iPad at da en kundekontakt på Elkjøp sa at jeg måtte levere den fra meg for å få den reparert, sa jeg at jeg måtte tenke meg om. Den har fått backlight bleed på venstre side av Home-knappen.  Jeg må nemlig planlegge rundt det å være uten iPad, og må finne en tid hvor det lar seg gjøre. Jeg kan ikke bare gi den fra meg sånn uten videre, det går simpelthen ikke an.

Nå kan jeg nesten ikke vente med å ringe med min nye anskaffelse. Og så skal jeg sende mange SMS. Veldig lange SMS.

Jepp.

Fronter som verktøy

I løpet av min tyveårige lange karriere som aktiv autodidakt databruker, har jeg aldri støtt på en programvare som har vært vanskeligere å tilegne meg. Etter noen funderinger og samtale med kolleger har jeg nå kommet frem til at det, ihvertfall i akkurat dette tilfellet, IKKE er min sekstitallshjerne som ikke er smidig nok.

Det er fordi Fronter i sitt brukergrensesnitt går på tvers av all tidligere praksis. Det benytter seg rett og slett ikke av samme standard for godt brukergrensesnitt. De fleste programmers menylinje for eksempel er organisert over samme lest, inkludert undermenyer. Fronter har ingenting av dette, derfor er det så tidkrevende å tilegne seg.  Valgene er rett og slett ikke der jeg forventer at de skal være, med det resultat at jeg bruker mye tid på å lete. Det at jeg er en erfaren bruker er en hemsko i denne forbindelse.

Nå skal alle på min skole bruke Fronter, ikke bare til de rent administrative oppgavene. Det kan være greit for elevene å forholde til en og samme mal i de ulike fagene. Men for meg og min undervisning representerer Fronter en reise tilbake i tid. Elevene mine er heller ikke overvettes begeistret. Det er enklere måter å dele dokumenter på enn å laste dem opp til Fronter for eksempel. Der jeg har mulighet vil jeg fremdeles benytte meg av andre mere tidsriktige løsninger.

På et fronterkurs tidligere i høst brukte kursholderen tid på å fortelle lærerne som var tilstede at de ikke skulle slette markørene for en uordnet liste.

  • <- Hun mente en slik en.

Istedet for å lære alle hvordan de selv kunne både slette og legge til denne instruerte hun alle simpelthen å ligge unna.  Kanskje hun er klokere enn meg og vet hvilken gruppe hun jobber med.  Kanskje hun visste mere om dem enn jeg gjør. Jeg tenker at den situasjonen er symptomatisk for Fronter som verktøy i den norske skolen.

iPad igjen

Listen over gjøremål der nettbrettet er til stor hjelp blir lengre og lengre. I en måned nå har den vært med meg på jobb hver dag. Jeg har sikkert brukt en formue i nye apps, men den er nå uvurderlig som en lærerassistent. I alle situasjoner som inkluderer visning eller presentasjon er den jo hendigere enn powerbooken. Det kan være gjennomgang av fravær med elever, visning av dokumenter via dropbox til kollegaer, visning av bilder, presentasjoner på prosjektor m.m. Jeg har også brukt den som notatblokk. Fraværsføring er enn så lenge et knot, men det handler mest om å treffe riktig via fronter. Med en griffin stylus vil dette bli noe enklere.

Jeg har enda ikke funnet ut hvordan den kan synkronisere flere enn en kalender fra gmail-kontoen. Ei heller kan google-kalenderen og iCal synkronisere gjøremålslisten fra iCal. Det kommer sikkert i en oppdatering fra google, jeg er ikke alene om å ønske en slik funksjon kan jeg lese.

Ved hjelp av WePrint fikk jeg kontakt med skriveren på jobben, det forenkler hverdagen betraktelig. Når jeg koblet til skriveren hjemme direkte til Time Capsule via USB hadde jeg heller ingen problemer med å koble den på.

Eneste jeg har å utsette på den for øyeblikket er at den ikke lukter bok og at den var vel interessant for tenåringen. Konkurranse er ikke alltid av det gode…

iPad 2

Et vårtegn. Det er så hjemmekoselig med måkeskrik for en nordlending i Oslo

Jeg har vært den heldige eier av en iPad2 i over en uke, og er allerede nå hekta.  Det har vært vanskelig å få tak i brettet i Oslo siden starten i slutten av mars, men en ung herremann fant en eske innerst og bortest på Expert på Alnabru. (Der har jeg ikke vært siden åtti-tallet og ble noe fortumlet da jeg gikk ut av bussen der.)  Nå har ventetiden gått betraktelig ned, og på nettbutikken til Apple er leveringstiden 1 til 2 uker. Så hva har jeg brukt min nye dings til? Hvordan har nettbrettet blitt en del av mitt digitale liv?

Standardbruken er som redaktør for digitale plattformer Espen Egil Hansen sa på nettverksmøtet MK-Oslo for noen uker siden – i sofaen mens jeg ser TV.

Ellers har den vært med:

  • På balkongen  som altmuligbrett.
  • Ut på tur med fotoapparat. Nettbrettet fungerer da som en ekstra backup og samtidig kan jeg se på bildene i et litt større format mens jeg fremdeles har mulighet til å jobbe mere der jeg er.
  • Skjerm nr. 2 ved siden av min stasjonære.
  • Fotoalbum på besøk hos min mor ( nettbrettet falt i smak hos 85-åringen)
  • På buss og trikk som bok og magasin.
  • På kjøkkenet som kokebok (dings på ønskeliste – dockingenhet)

Jeg investerte i alle overganger og tilbehør unntatt tastatur. Det tror jeg ikke kommer til å bli nødvendig. Er jeg et sted jeg kan bruke tastatur og har behov for å skrive lengre tekster foretrekker jeg min bærbare.  Det eneste jeg ikke har funnet enda er noen gode bærbare høytalere som jeg kan koble til hvorsomhelst. Den innebygde duger ikke for en med redusert hørsel. Headset kan jeg jo bruke, men det hører mere til ipod-bruk synes jeg. Bruksområdet mitt for iPad inkluderer høytalere.

Jeg kjøpte bare med Wifi – ikke 3G. Jeg gikk gjennom de situasjonene der jeg kom til å bruke brettet og fant ut at tilgang til 3G ikke var nødvendig. Da valgte jeg det heller bort, ikke minst med tanke på reduserte telefonkostnader. Man kan jo også bruke en smartphone som modem og koble seg opp på den måten. Jeg har savnet muligheten én gang. Da jeg satt og ventet på trikken i påsken uten å vite hvor lenge jeg måtte vente. Det vil si – inntil jeg sjekket den analoge oversikten over rutetidene i påsken ved stoppestedet. Tenk det.

En venn lo rått da jeg bedyret at jeg bare “måtte” ha det på grunn av jobben min. Selv om kravet kanskje ikke er absolutt så er det allikevel viktig for meg å ha førstehåndskjennskap til dette. Vår bruk av mobile enheter er den neste store evolusjonen. Vi er midt inne i den allerede. Hvordan vi produserer og konsumerer innhold er i stadig forandring og som medielærer må jeg holde meg oppdatert. Ja, og så er jeg en nerd med sans for dingser. Og det var…?

På appstore prøvde jeg å begrense meg til apps som var gratis, med noen unntak.  Der hvor jeg initierer kjøp er det bare av apps som jeg kjenner av omtale.  Tilbudet er omfattende og det er umulig å vite hva som fungerer som tenkt uten noen bruker-referanser. Dette er min foreløpige liste av “må ha”  apps i tilfeldig rekkefølge:

GarageBand,iBooks, Keynote, Dropbox, Pages, iMovie, Bluefire reader, Kindle, Twitterific, Filmweb magasin, LRPAD, Evernote, Photoshop express, yr.no, IMDb, Eyewitness,Zinio, Shazam, Nett-TB (Nrk), VG+, Trafikanten, VG TVguide, Spotify og NASA.

Jeg regner ikke med at listen vil stoppe her men enn så lenge er jeg fornøyd med utvalget.

Flere kjøpere har meldt om problemer med backlight bleeding. Jeg har det på min PC-skjerm og tenker ikke så mye over det. Da jeg åpnet og lastet ned noen bøker til iBook  oppdaget jeg at min iPad hadde et bølgete mønster på venstre side av hjemknappen. Jeg sjekket med ulike farvebakgrunner og det var mest påtagelig på hvit bakgrunn. Det var såpass sjenerende at jeg planla å levere den tilbake etter påske. Kanskje det jeg så var rester etter limet som ikke har hatt tid til å tørke. Nå er det ihvertfall gudskjelov borte. Jeg så ikke frem til å levere fra meg brettet for så å måtte vente i ukesvis på en annen. Så glad for at jeg slapp det.