På tide med en ny “look”. Denne templaten heter Ahimsa, og er laget av Ahren Code. Mesteparten av mine lesere bruker feed, så dessverre vil den ikke bli sett så ofte. Men den er lekker allikevel. Hvordan den ser ut på mindre skjermer er jeg ikke sikker på, men den har en meget god detalj. Ved å klikke på “sidebar” til venstre, kan man lese hele bloggen uten denne kolonnen. Den har også støtte for egne fargevalg, og kommer i tre ulike fargekombinasjoner. Utrolig at den er gratis.
En av disse dagene skal jeg prøve å lage min egen farvepalett. Snart…
Inni andre uke av en periode på to uker med nye medier. MK vg2 med to lærere. Disse kompetansemålene står sentralt:
Forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid.
Analysere bruk av kilder innen ulike medier og i egne produkter, og selv utøve kildekritikk.
Drøfte forholdet mellom eierstruktur, kommersielle interesser, medietilbud og innhold i ulike nasjonale medier
Drøfte mediepåvirkning og medievaner i forhold til individ og samfunn.
Som vanlig på MK kommer disse målene også innunder andre perioder. Hos oss henger alt sammen med alt.
I denne runden vinkler vi disse mot nye medier. Jeg har tatt i bruk Netvibes, slik at jeg kan teste det ut i undervisningssammenheng, men i kombinasjon med fronter. Der ligger periodeplanen med kompetansemål og kjennetegn. Der ligger oppgaver i fullformat, og der leverer elevene inn skriftlig arbeid. Erfaring så langt?
Nja…
Jeg har ikke benyttet meg av det optimalt synes jeg, men det er viktig å teste ut for å få erfaring i muligheter og begrensninger. Organisert etter dager, det kunne heller vært emne for eksempel. Ueffektivt å bruke to ulike nettsider som startpunkt, ser at det gjør det uoversiktelig for elevene. Jeg liker den grafiske representasjonen av en nettside på netvibes. Mye bedre enn en link i Fronter. Jeg liker enkelheten i grensesnittet og muligheten for å legge inn nye widgets blant annet.
Aller helst ville jeg hatt en kombinasjon av en LMS, en Wiki og noe àla netvibes under èn og samme paraply. I tillegg en database hvor alle lærere på trinnet hadde tilgang så fremt ikke LMS`en hadde de mulighetene. Det er kanskje verdt å notere at Wiki og Netvibes er en av de få Web 2.o verktøyene som jeg har sett hensiktsmessig å bringe inn i klasserommet på MK. Årsaken er at MK-elever har tilgang til bedre programvare enn det som ligger på nett, og skal lære seg å bruke dem. For eksempel er ikke Glogster spesielt interessant for oss, fordi de kan gjøre det bedre i InDesign.
På tirsdag i forrige uke var det åndsverksloven som stod for tur. En repetisjon av emnet fra i høst, denne gang med saken mot Pirate Bay som utgangspunkt. Den korte oppgaveteksten la jeg ut på netvibes, med linker til startkilder. Elevene ble så delt i fire grupper: Aktorat, Forsvarere, Lekdommere og de tiltalte… De fikk 2 skoletimer på å sette seg inn i stoffet og å sette dette opp mot åndsverksloven. Så brakte det løs i et klasserom kjemisk fritt for datamaskiner. Retten var satt.
Vi to lærere inntok betrakterrollen og lot lekdommerne styre salen. Det gikk forbausende godt. Elevene var svært så ivrige og meget engasjerte, selv om det fløt litt ut i noe generell synsing her og der. De brukte såpass med tid at selve dommen måtte vente til neste dag da jeg ikke var tilstede. Jeg fikk litt bakoversveis da jeg hørte de hadde frikjent Pirate Bay, men da jeg gikk argumentasjonen deres nærmere i sømmene lot det til at de hadde de samme betenkninger som Eidsivating lagmannsrett i saken mot napster.no Det skal man jo ikke kimse av. Allikevel – hvor stor læringseffekt hadde nå denne rettssaken spurte jeg meg selv. For å samle trådene og spikre noen begreper tok vi en diskusjon rundt temaet igjen idag.
Vår fiktive rettssak ble et utgangspunkt for en grundigere diskusjon. Der napsterdommen fra Høyesterett ble presentert og diskutert, og hvor også andre konkrete saker ble vurdert. Det ble igjen en svært så engasjert elevgruppe da vi tok utgangspunkt i deres rettigheter til egne verk.
Så, hvorfor noe så prosaisk og lite Web 2.0 som en rettssak i en periode med Nye Medier? Utfordringen på MK er ofte å kombinere ulike arbeidsmetoder, fra det analoge til det digitale. Benytte seg av variasjonen denne gir. Noen ganger handler det om å brekke elevene totalt bort fra datamaskinen der de tilbringer så mye tid. På den måten har jeg kanskje som medielærer det motsatte problemet enn mange allmennfaglærere. Der de tenker: Hvordan kan jeg implementere det digitale inn i undervisningen, må jeg noen ganger tenke: Hva kan vi gjøre analogt?
Men, med måte og i kontekst. Skal de presentere et fordypningsprosjekt vil jeg ikke se den som en analog plansje med påklistrede merkelapper og bilder. Det får være måte på.
Denne kommentaren skal handle om Twitter. Til slutt. Først må jeg påberope meg retten til ikke å fatte meg i korthet. Det er et privilegium for folk som har nådd en viss alder. Eller kanskje det gjaldt mangel på poeng. Uansett, jeg påberoper meg retten til begge.
Igår koblet jeg denne lille saken til prosjektoren i klasserommet, en daglig rutine. Denne dagen var det noe som var feil. Der mitt lekre skrivebordsbilde skulle vært på lerretet, var det istedet en saus med sterkt innslag av magenta.
Tidlig morgen, alt for lite kaffe. Hjernen min stod helt stille. Hva var nå dette for noe? Hvordan kunne jeg endre på det? Jeg prøver å fyre av noen synapser, men ingen reaksjon oppe i kontrollrommet. Befippet spurte jeg min kollega. Noen sekunder senere var adapteren plugget korrekt i, og jeg kunne begynne. En liten hendelse i en lærers hverdag. Et bittelite øyeblikk, men for bare noen måneder siden var det jeg som var problemløser på elevmaskiner og kollegers. Videokamera, programmer – bare nevn det, jeg har fikset. De siste tyve årene har jeg autodidakt lært og omattlært. Redefinert kunnskap og oppgradert helt siden min første mac i 1989.
En tidlig morgen i Oslo i året 2009 står hjernen min komplett stille over en liten filleting.
Når jeg ser på Twitter så opplever jeg det samme stille øyeblikket. Jeg ser og ser, men jeg skjønner ikke hva jeg ser. Hva er dette for noe? Erfaring har lært meg nå at selv om ikke akkurat Twitter overlever lenge, vil allikevel denne applikasjonen ha betydning for noe som kommer senere. Kunnskap som ikke er kombinert enda. Jeg vet det, men samtidig så skjønner jeg det ikke.
Har jeg møtt veggen? Har jeg kommet så langt som min sekstitalls-hjerne kan komme? Hvor ble min smidige hjerne av som jeg alltid kunne regne med lærte seg nye ting. Kjapt? Ok, så er ikke selve programmet så vanskelig å skjønne. Ei heller hva det gjør. Men det viktigste spørsmålet kan jeg ikke svare på. Det lille ordet som når besvart gir tingene mening:
I think of twitter like a river, always flowing by. When you feel like a dip, you can dive in, otherwise, let it flow on by.
Flott metafor, men jeg ser ikke helt det. For meg blir det som å rope fra nærmeste fjelltopp. Selv om jeg ikke har noen problemer med å rope min sønns navn høyt på en jernbaneperrong ( ikke alltid like populært nei ) så er dette med å rope ut til tilfeldige forbipasserende på Twitter fremmed. Det minner meg litt om en av Oslos personligheter en gang på syttitallet. Du kunne finne henne på et gatehjørne. Med sykkel. Svært opphisset hadde hun mye hun skulle ha sagt, men det var vanskelig å følge hva hun snakket om. Det kan være like vanskelig å følge med på twitter. Det er tilfeldige nedslag i en fragmentert virkelighet. Noen øyeblikksbilder fra hele verden. Jeg strever med å finne sammenhengen.
Lørdag klarte jeg det i noen minutter. Tilfeldighetene koblet sammen en vandrende Stephen Fry i Dublins gater, en sporty Ingunn på løpetur, og en ivrig arbeidende manusforfatter og produsent Hart Hanson som hadde sendt avgårde sine tekstforfattere til å jobbe med neste sesong av sin tv-serie. I et bittelite øyeblikk så jeg disse tre personene jeg ikke kjenner som èn liten historie. Et makro-bilde av verden på en lørdag. Det gjorde godt.
Kanskje jeg heller burde se på Twitter som det 21 århundredes vekter. En internasjonal versjon av Norge Rundt på nett.
Det var det. 14 timer med 30 elever. Emne: Innføring Flash. I går sovnet jeg på sofa`n. Jeg sovnet fra 60 øvelsesoppgaver, 6 filmer ( som kan sammenlignes med fordypningsoppgaver i retteomfang), en periodeplan og 15 rapporter. Årsaken til alt dette ventende arbeidet er:
1) at jeg ikke tok lærerferie i påsken. Du vet, den lærerferien som er angitt i anførselstegn hos Jeanette. Istedet tok jeg påskeferie. Uten anførselstegn. Mot bedre vitende og på tross av rettebunken trygt plassert i sekk og Mac. Periodene bare ruller videre, og mere kommer til…
2) Forberedelser til uken med Flash.
Det er en medieproduksjonslærers forbannelse og velsignelse dette. Programmer har en tendens til å komme i oppdaterte versjoner med tildels store forandringer. Det krever tid til å sette seg inn i. Samtidig underviser jeg ikke i samme emne hele tiden, så jeg må friske opp og oppdatere kunnskap i tillegg til å skaffe meg nye. Utvide repertoaret. Jeg er overhodet ingen ekspert i Flash. I forhold til hva dette programmet kan gjøre, er min kunnskap meget liten. Men elevene hadde ikke vært igjennom dette så når noen timer var tilgjengelige grep jeg muligheten.
Samtidig ønsket jeg å teste ut mulighetene med Wiki. MK -Bjerke har som en test laget flere wiki`er på wikispaces. Dette er noe jeg lenge har ønsket å benytte meg av, men som jeg ikke har hatt tid eller anledning til tidligere. Resultatet ble en læringssti, med både egenproduserte øvelser og gjennomganger, og noen jeg har lånt. Linker til tutorials på nettet osv. Det er nok mulig at jeg kunne gjort det samme i Fronter, men det har vært forferdelig tregt hos oss i det siste. Dessuten, det var dette med å teste ut nye verktøy da. Jeg har ikke brukt Wiki`n optimalt, siden jeg stengte tilgangen for elevene til å legge inn egne tekster m.m. Men jeg gjorde meg kjent med mulighetene og begrensningene og har nå et godt utgangspunkt for å jobbe med det senere.
Hvorfor læringssti? Det er en svært god metode når man har en gruppe med elever med store variasjoner i ferdigheter. De kan jobbe med oppgaver i eget tempo, men allikevel innenfor visse rammer. Selv om en sti er definert for dem kan de om det trengs hoppe mellom emnene. De kan gå tilbake til emner for å repetere når de står fast osv. Ligger den på nett så kan jeg sømløst trekke inn ressurser fra mennesker som har mye større erfaring med emnet enn jeg. Utfordringen for meg er tid til å gå gjennom materialet og finne egnet materiale på ulike stadier.
Erfaringen min så langt med wikispaces er ikke fullt ut positiv. Selv om den tilsynelatende åpner for en variert embedding av video for eksempel, var det bare YouTube som fungerte. De andre embeddede videoene måtte jeg gjøre om til rene linker.
Det ser forferdelig stygt ut. Jeg er ingen designer, men selv jeg skulle ønske jeg hadde hatt mere tid til å lage en mere delikat presentasjonsside. Det hadde fordret enda mere tid, kanskje neste gang.
Som læringssti så er nok min løsning noe rotete. Det kan være uoversiktelig for elevene til tider. Samtidig gir den store muligheter for differansiering og tilpasset opplæring, og den er tilgjengelig for elevene både hjemme og på skolen. Men den helhetlige løsningen må jeg nok jobbe mere med.
Ville de hatt mere nytte av en .pdf-fil? Kanskje. På flere pulter så jeg utskrifter av øvelsene for eksempel. De ønsket å ha den tilgjengelig uten å måtte navigere frem og tilbake på skjermen. Noen hadde løst det ved å dele skjermen. Slike løsninger skulle jeg ha vist dem på forhånd.
Helt til slutt eksporterte jeg alle sidene til egen disk slik at jeg har backup. Det er jeg ikke sikker på om Fronter kan.
Nå skal jeg ha tre dager med “lærerhelg”, forhåpentligvis inkludert en 1. Mai frokost…
