Tomi – Page 14 – ..med et skjevt blikk på vår vidunderlige nye verden..

Gratulerer med dagen.

17 May, 2009

17 Mai er snart over, og Alexander har landet på Gardermoen og kjempet seg frem mellom horder av oppmøtte fans. En lettere stresset Jo Kobro, informasjonssjef ved Oslo Lufthavn Gardermoen kunne fortelle at han hoppet i stolen da Rybak på direkten inviterte hele Norge til Gardermoen. Kobro har nok hatt en hektisk dag, og ser frem til å slappe av. Det ser ut som det gikk bra, tross alt – selv om fansen brøt linjene og gjorde intervju vanskelig. Rybak selv håpet vel på et fremmøte på mer enn fem-seks personer vil jeg tro. Det hadde vært litt stusselig å komme som seierherre til Gardermoen og bare blitt møtt av et kobbel av pressefolk, ikke sant?

VG skriver at også utenfor var folkemengden så stor at bussen som skulle kjøre ham videre hadde vanskeligheter med å komme ut av parkeringsplassen.

Mens Norge har feiret 17 Mai, har Synnove Svabø bedt om unnskyldning for sine tirader i løpet av sendingen i går. NRKs informasjonsdirektør Sigurd Sandvin sier de skal “evaluere programmet, men at han synes kritikken fremstår som urettferdig.” Så får jeg vite at det er opprettet en støttegruppe for Svabø på Facebook i mengden av alle mot. Selv synes jeg det ikke var så ille, bortsett fra de siste minuttene da det gikk litt over styr – noe forståelig kanskje når det ble klart at Norge hadde vunnet. Litt takhøyde må man ha på et show som Melodi Grand Prix. For BBC var det i år Graham Norton som var kommentator. Jeg regner med at hans kommentarer ikke heller var spesielt høviske. Norton overtok dette året siden deres vanlige vert ikke lenger ønsket jobben i en konkurranse som etter hans mening ikke lenger handlet om musikk. Når gjorde den egentlig det? Har den noensinne handlet bare om musikk?

Når Europa hvert år setter hverandre stevne, er det en blanding av kitsch og camp, nabokrangel og naboskap, politikk, nasjonalisme og hvem som liker hvem dette året, fargerike etno-kostymer og musikk som bare høres under konkurransen. Det meste av det som serveres er jo ikke noe man vanligvis ville presentert plateselskapene. Det har det umiskjennelig Grand Prix preget, med noen hederlige unntak.

Amerikanerne “doesn`t get it” – men det er greit, det hender vi ikke gjør det heller. I 2007 overværte en professor i sosiologi denne årlige foreteelsen. Det er interessant hva han skriver om opplevelsen.

Jeg husker hvor jeg var i 1985 da Bobbysocks vant, på samme måte som jeg husker hvor jeg var da Brå brakk staven. Første gang Norge hadde vunnet MGP, det er klart det betydde noe. Foran TV den kvelden fikk vi alle bevis for at alt var mulig. Mot alle odds. Det ble en flott sommer det året.

Gratulerer Rybak, det blir en flott sommer i år også.

WordPress templates

16 May, 2009

På tide med en ny “look”. Denne templaten heter Ahimsa, og er laget av Ahren Code. Mesteparten av mine lesere bruker feed, så dessverre vil den ikke bli sett så ofte. Men den er lekker allikevel. Hvordan den ser ut på mindre skjermer er jeg ikke sikker på, men den har en meget god detalj. Ved å klikke på “sidebar” til venstre, kan man lese hele bloggen uten denne kolonnen. Den har også støtte for egne fargevalg, og kommer i tre ulike fargekombinasjoner. Utrolig at den er gratis.

En av disse dagene skal jeg prøve å lage min egen farvepalett. Snart…

I , robot?

14 May, 2009

Jeg må igjen påberope meg retten til å ikke ha noe poeng. Denne bloggposten har ligget en stund, og i starten visste jeg hvor jeg ville. Det er nå borte vekk. Forsvunnet et sted mellom rettebunkene og undervisningsplanene. Siden den inneholder noe jeg ønsker å ta vare på poster jeg det allikevel. Det kan godt være at svaret er 42. Det er også mulig at jeg bruker noe lengre tid på å finne ut hva spørsmålet var.

—————

Som noen lesere fikk med seg, dro jeg ikke på høyfjellet i påsken, men ble i byen. Det er mange år siden jeg skrudde på plass planker og gikk bortetter på hvitt underlag. Jeg var jo ute, men altså ikke på ski. Til min overraskelse var det mange som hadde valgt det samme alternativet. Som en noe forvirret engelskmann repliserte på bussen inn til byen. ” What has happened? Last time I was here I was the only one walking in the streets. Now there are people everywhere!” Det er mulig det var en stund siden han hadde lagt påskeferien til Norge og Oslo. Det var lenge siden for meg også.

Med skam å melde gjorde jeg ingenting med rettebunken jeg hadde med meg hjem. Ja den var med. Det var jo “lærerferie” . Istedet brukte jeg tid på ting jeg ellers ikke kan, som lange økter foran PC`en med bare det for øyet å fordype meg i emner som interesserte. En sjelden luksus å bare la min nysgjerrighet styre. Foredrag på TED for eksempel. Om superstreng-teorien, kvantefysikk, bioteknologi, Hadron Collider, Saturn og dens ringer med mere. Det meste går over hodet på meg, men det er morsomt å prøve å forstå. Noe setter seg forhåpentligvis fast.

Ansporet av Battlestar Galactica som hadde sin finale i USA denne våren, var et av temaene for påsken å sjekke hvor langt utviklingen av roboten hadde kommet i verden. Det ble min påskekrim. Som dedikert sci-fi fan må jeg jo bare. Innen industrien har utviklingen kommet langt. Men hvordan er det med de robotene som vi kanskje kan bruke hjemme? Hvor er C-3PO?

Rodney Brooks sa i 2003 at vi var nær det punktet hvor roboter ble vanlige, også i vår hverdag. Han viser i videoen fra TED frem støvsuger-roboten som nå finnes i mange prisklasser og design. Den billigste jeg fant var på 2700.- Prisen må nok enda lenger ned før hvert hjem har en slik. Brooks viser også frem roboter som kan brukes i krigføring, et tema Singer tar opp i sitt foredrag. Han stiller spørsmålet om hva som skjer når en soldat kan drive krigføring fra kontoret, og gå hjem etter endt arbeidsdag til familien. Hod Lipson ser for seg ikke et menneskeskapt design, men heller en robot som utvikler seg selv.

Men alle disse ser ut og oppfører seg som roboter. Det finnes andre, de humanoide robotene.

Japan er, ikke overraskende, ledende innen denne teknologien. Honda laget en som kunne løpe og gå i trapper. Det siste ihvertfall noen ganger.. Det neste store steget er å skape roboter som kan reagere på situasjoner og mennesker. Hva med en robot som barnevakt? Den kan gjenkjenne og kommunisere med mennesker, sende bilder til deg via mobilen med mere. I februar presenterte National Institute of Advanced Industrial Science and Technology (AIST) i Japan sin modell HRP-4C. Dette var det sikkert mange som fikk med seg.

Men det er ikke bare japanerne som jobber med å utvikle den neste humanoide roboten. Amerikanerne er fortsatt med, ikke minst ved hjelp av David Hanson ved Hanson Robotics. Hva ville Albert Einstein ha sagt til dette?

Men det var først da jeg så Jules at jeg et millisekund var i tvil. Var dette et menneske eller en robot?

Derfra var ikke spranget langt til å sjekke kombinasjonen menneske-maskin. Eller, BMI som står for Brain Machine Interface. Delvis foranledet av en kort kommentar i en pause på Folketeatret.

Hjerne – maskin? Javisst, det er jo elektriske signaler i bunn og grunn.

Det var selvfølgeligheten som vi begge hadde til emnet som trigget meg. Det stod som en naturlig utvikling, et logisk neste skritt å ta. Det jeg ikke visste da, var hvor langt vi hadde kommet for å utvikle dette grensesnittet. For eksempel ved Deep-brain stimulering for å hjelpe pasienter som lider av epilepsi, Parkinson eller lignende. All denne nye teknologien kommer selvfølgelig med mange etiske spørsmål, som gjør meg svimmel bare jeg tenker på det.

Periode: Nye medier

11 May, 2009

copyright — Foto: Copyright av Ol.v!er på Flickr. CC-lisens

Inni andre uke av en periode på to uker med nye medier. MK vg2 med to lærere. Disse kompetansemålene står sentralt:

Forklare grunnleggende prinsipper for opphavsrett, etikk og ytringsfrihet og ta hensyn til dem i eget arbeid.
Analysere bruk av kilder innen ulike medier og i egne produkter, og selv utøve kildekritikk.
Drøfte forholdet mellom eierstruktur, kommersielle interesser, medietilbud og innhold i ulike nasjonale medier
Drøfte mediepåvirkning og medievaner i forhold til individ og samfunn.

Som vanlig på MK kommer disse målene også innunder andre perioder. Hos oss henger alt sammen med alt.

I denne runden vinkler vi disse mot nye medier. Jeg har tatt i bruk Netvibes, slik at jeg kan teste det ut i undervisningssammenheng, men i kombinasjon med fronter. Der ligger periodeplanen med kompetansemål og kjennetegn. Der ligger oppgaver i fullformat, og der leverer elevene inn skriftlig arbeid. Erfaring så langt?

Nja…

Jeg har ikke benyttet meg av det optimalt synes jeg, men det er viktig å teste ut for å få erfaring i muligheter og begrensninger. Organisert etter dager, det kunne heller vært emne for eksempel. Ueffektivt å bruke to ulike nettsider som startpunkt, ser at det gjør det uoversiktelig for elevene. Jeg liker den grafiske representasjonen av en nettside på netvibes. Mye bedre enn en link i Fronter. Jeg liker enkelheten i grensesnittet og muligheten for å legge inn nye widgets blant annet.

Aller helst ville jeg hatt en kombinasjon av en LMS, en Wiki og noe àla netvibes under èn og samme paraply. I tillegg en database hvor alle lærere på trinnet hadde tilgang så fremt ikke LMS`en hadde de mulighetene. Det er kanskje verdt å notere at Wiki og Netvibes er en av de få Web 2.o verktøyene som jeg har sett hensiktsmessig å bringe inn i klasserommet på MK. Årsaken er at MK-elever har tilgang til bedre programvare enn det som ligger på nett, og skal lære seg å bruke dem. For eksempel er ikke Glogster spesielt interessant for oss, fordi de kan gjøre det bedre i InDesign.

På tirsdag i forrige uke var det åndsverksloven som stod for tur. En repetisjon av emnet fra i høst, denne gang med saken mot Pirate Bay som utgangspunkt. Den korte oppgaveteksten la jeg ut på netvibes, med linker til startkilder. Elevene ble så delt i fire grupper: Aktorat, Forsvarere, Lekdommere og de tiltalte… De fikk 2 skoletimer på å sette seg inn i stoffet og å sette dette opp mot åndsverksloven. Så brakte det løs i et klasserom kjemisk fritt for datamaskiner. Retten var satt.

Vi to lærere inntok betrakterrollen og lot lekdommerne styre salen. Det gikk forbausende godt. Elevene var svært så ivrige og meget engasjerte, selv om det fløt litt ut i noe generell synsing her og der. De brukte såpass med tid at selve dommen måtte vente til neste dag da jeg ikke var tilstede. Jeg fikk litt bakoversveis da jeg hørte de hadde frikjent Pirate Bay, men da jeg gikk argumentasjonen deres nærmere i sømmene lot det til at de hadde de samme betenkninger som Eidsivating lagmannsrett i saken mot napster.no Det skal man jo ikke kimse av. Allikevel – hvor stor læringseffekt hadde nå denne rettssaken spurte jeg meg selv. For å samle trådene og spikre noen begreper tok vi en diskusjon rundt temaet igjen idag.

Vår fiktive rettssak ble et utgangspunkt for en grundigere diskusjon. Der napsterdommen fra Høyesterett ble presentert og diskutert, og hvor også andre konkrete saker ble vurdert. Det ble igjen en svært så engasjert elevgruppe da vi tok utgangspunkt i deres rettigheter til egne verk.

Så, hvorfor noe så prosaisk og lite Web 2.0 som en rettssak i en periode med Nye Medier? Utfordringen på MK er ofte å kombinere ulike arbeidsmetoder, fra det analoge til det digitale. Benytte seg av variasjonen denne gir. Noen ganger handler det om å brekke elevene totalt bort fra datamaskinen der de tilbringer så mye tid. På den måten har jeg kanskje som medielærer det motsatte problemet enn mange allmennfaglærere. Der de tenker: Hvordan kan jeg implementere det digitale inn i undervisningen, må jeg noen ganger tenke: Hva kan vi gjøre analogt?

Men, med måte og i kontekst. Skal de presentere et fordypningsprosjekt vil jeg ikke se den som en analog plansje med påklistrede merkelapper og bilder. Det får være måte på.