VHS`en er død.

26 December, 2008
Foto: Flickr The Joy of the Mundane med CC lisens
Foto: Flickr The Joy of the Mundane med CC lisens

Jeg trodde faktisk den døde for lenge siden, men LA Times har en artikkel om den siste leverandør, som nå avslutter sin produksjon.  Jeg kan ikke si jeg sørger over tapet, jeg har slitt nok med formatet i redigeringsrommet.  En kollega sa klokelig her en dag at “Ting Tar Tid” – og refererte da til forandringer i hvordan vi bruker nye medier. Det har han jo selvfølgelig rett i, men på noen områder går det svært fort. Overgangen fra VHS til DVD tok svært kort tid. Bare noen år før DVD`en hadde tatt over det meste av hjemmemarkedet. Jeg har fremdeles min VHS-spiller og en rekke i bokhyllen med gamle filmer. Jeg tør nesten ikke spille dem av, de smuldrer vel snart opp…

Etter at nok en vinner har blitt erklært i en formatkrig, Blu Ray, vil det nok ikke ta lang tid før også DVD`en er blitt erstattet. Prisen på filmene er gått ned, spillerne likeså. Snart vil nye datamaskiner bli levert med Blu Ray istedet for DVD-spillere. Jeg sjekker priser på avspillere og tenker at det er på tide å bytte.

For fire år siden kjøpte jeg en minnepenn for første gang. Den var på hele 256 MB og kostet to tusen kroner. Nå kan jeg få en på 8 Gig til firehundre. Tenk det Hedda. Når det gjelder datamaskiner så forteller kloke hoder meg at hvis delene er over tre til fire år gamle er det egentlig bare å kaste.

Innen noen områder går utviklingen litt for raskt for meg.

WordPress

19 December, 2008

Til denne bloggen bruker jeg publiseringsverktøyet WordPress. Det er åpen kildekode, med muligheter for å utvide bruksmuligheter med plugins. Jeg kan skreddersy den slik jeg vil, og det er også en rekke gratismaler jeg kan bruke. For en design-utfordret dame er det siste svært nyttig. Den er enkel å bruke, enkel å forandre men du ha en viss selvtillitt i forhold til å rote rundt i .php og .css dokumenter. Jeg mener ikke at du behøver å skjønne alt, det gjør ikke jeg heller. Men du må ha mot nok til å prøve.

For noen år siden hadde jeg som prosjekt å lære meg å bruke Mambo. Et content management system, eller CMS som det blir kalt. Der designet jeg heller ikke sidene selv, men bestilte design over nett fra noen jeg aldri hadde møtt. Jeg hadde satt opp en fargepalett, satt opp en mal for sidene slik jeg ville ha dem, strukturert navigeringen osv. Altså laget et nogenlunde operativt flytskjema. Så fikk jeg bannere, knapper, bakgrunn og slikt sendt over mail. Deretter brukte jeg lang tid på å dekonstruere en annen side for å se hvor jeg skulle plassere alt sammen. Det fungerte fint til slutt, og det ble veldig lekkert.

Med denne erfaringen er jeg nå klar til å gå løs på moodle. Også en CMS, men rettet mot undervisning. Så, hvorfor bruke tid på det når både itsl og Fronter finnes og brukes?

Ingen av disse læringsplattformene er fleksible nok for mitt bruk. Jeg ønsker å tilpasse min plattform direkte knyttet opp til den perioden jeg skal undervise i. Verken itsl eller Fronter lar meg legge til moduler, eller ta bort. Netvibes er en portal jeg kan bruke, men jeg ønsker å ha alt på et sted. Kanskje det er gammelmedia som snakker her, for spiller det noen rolle hvor materialet ligger egentlig? Kan ikke elevene bare få lenker til hist og pist, det går jo like kjapt?  For en lærer er utfordringen å sammenfatte alt dette i vurderingen. Ha mulighet til å følge opp, til å sjekke aktivitet. Jeg har en formening om at dette vil være noe enklere hvis alt er samlet på et sted. Det er ihvertfall det jeg ønsker å teste ut.

Da er sommerprosjektet klart. Nå får jeg bare håpe på noen uker med regn …

YouTube og elevfilmer

17 December, 2008

Det er en stund siden jeg var inne her og foretok mitt vanlige søk. Altså skolenavn…. Idag etter en visning i redigeringsrommet oppdaget jeg at det var lagt ut mange nye filmer jeg ikke hadde sett. Deriblant denne under som noen elever hadde jobbet med på fritiden. Jeg synes det er morsomt å se alt de lager, også det som springer ut av ren og skjær lyst til å skape. Ikke bare oppgave-innleveringer med fastsatte stramme rammer, men også overskuddsfilmene basert på enkle idèer. Jo mer de produserer, jo dyktigere blir de. Haukeøyne, lærere på MK og elevene selv vil nok oppdage noen dårlige valg, men som et overskuddsfenomen er jo dette fantastisk morsomt.

Nyt The Snowball Movie

You need to a flashplayer enabled browser to view this YouTube video

En kommentar sånn nogenlunde relatert:

Etter et år eller to med innføring i film og vurdering av fortellinger som alle endte med blod og vold og død, måtte jeg stille meg spørsmålet: Er det slik at vår voksende generasjon synes at bare disse fortellingene er verdt å fortelle?  At det er det eneste verdt å se på ? Med få unntak endte deres filmer med noen som døde. Jeg gikk gjennom alle eksemplene jeg hadde vist dem for å se om svaret lå der.  Men der var alle sjangre representert, med store variasjoner i tematikk og utrykk.  Jeg stilte også elevene det samme spørsmålet. Hvorfor dør alle som i et stykke av Shakespeare? Hvorfor så mye vold? Svaret var at det var det de så på, det var det de ville teste ut, det var morsomt å prøve osv.

Nok av det! tenkte jeg. Og året etter satte jeg denne rammen på periodeoppgaven: Ingen dreping, ingen skal dø. Hvert år har jeg den samme diskusjonen med elevene, hvert år de samme reaksjonene. Men det jeg ser er at med en slik ramme tvinges de til å tenke annerledes. De beveger seg i retninger de ellers ikke ville gjort, tar opp temaer de ellers ikke ville tenkt på og prøver seg på sjangre de ellers ikke ville ha testet ut.

En kvikk sjekk på youtube viser at de allikevel bare , men da har de fått gjort noe annet også. Jeg lurer også på om jeg skal sette enda strammere rammer for tematikk. Det er mange kompetansemål i for eksempel allmennfagene som godt kunne blitt inkludert i en felles periode.  Håndverket lærer de uansett. På den annen side synes de det er veldig givende å selv bestemme dette, så den oppgaven jeg vanligvis gir dem er en sekk de kan fylle med hva som helst.  Jeg må tenke litt på det…

Hjem

15 December, 2008
Foto: ulteriorepicure med CC lisens
Foto: ulteriorepicure med CC lisens

Så er det klart, jeg vender nesen hjemover – mot Oslo. Og jeg går over til Mac som arbeidsverktøy. Jeg ser frem til begge deler. Jeg har jobbet på Mac siden 1989 da jeg kjøpte min første Mac Classic, men tiden i skolen har vært PC-basert. Ikke det at jeg er eller har vært en fanatiker, men å jobbe på Mac er en helt annen opplevelse. Sånn er det med den saken…

I februar starter jeg i ny jobb på ny skole, med nye kolleger og elever. Det blir spennende. Godt å slik bli røsket litt i. Jeg forlater en velfungerende avdeling, med flotte kolleger og fantastiske elever. Et flunkende nytt TV-studio, med lekre Panasonic HD-kamera, et lydstudio, et fotostudio og et utstyrsrom fylt til randen med nyttige verktøy. Jeg har vært med å bygge opp denne linja, og stått for mange av innkjøpene i løpet av årene som har gått. Det har vært en utfordrende og interessant reise, både som utøvende i faget og som pedagog. Det blir vanskelig å forlate alle sammen, og jeg kommer helt sikkert til å gråte en skvett – men jeg har invitert meg selv til avslutningen for 3MK til sommeren ihvertfall.

Det jeg ser frem til aller mest ved å flytte hjem er oftere kontakt med familie og venner. Bruke en søndag til et besøk på en eller annen utstilling for eksempel, med derpå følgende kafè-besøk og en rykende varm Cappucino. Små ting som ikke har vært mulig her ute.