Tag Archives: medielærere

Lærerevaluering

Photo: Indi Samarajiva, flickr
Photo: Indi Samarajiva, flickr

I Oslo kjører vi hvert år en elevevaluering av lærere. Spørsmålene er laget sentralt, og alle lærere skal evalueres etter samme mal – uansett fag og timefordeling. Jeg har et svært ambivalent forhold til denne evalueringen. Ikke det å bli evaluert, der er det mye å hente. Men jeg har mine tvil når det gjelder nyttverdien av denne sentraltstyrte evalueringen. Nytteverdien for meg, en lærer på MK. At den har en nytteverdi for Utdanningsetaten i Oslo er hevet over enhver tvil, der alt telles og måles og veies er det kjekt å kunne lagre rådata slik at man kan se utvikling over tid. At de også bruker det internt er jeg også sikker på.

Siden spørsmålene er generelle, får jeg aldri svar på om akkurat min periode fungerte eller ikke. Om fordelingen praktisk/teoretisk var balansert, om jeg gikk for fort eller for langsomt frem osv. Det må jeg som alltid dedusere på egen hånd når jeg ser hva elevene produserer. Før jeg ble lærer i Oslo-skolen, dengang jeg jobbet i Akershus hadde jeg etter enkelte perioder et spørreskjema på It´s Learning som elevene kunne fylle ut anonymt. Et skjema som var spisset inn mot akkurat det jeg trengte å få svar på, akkurat da.  I Oslo-skolen bruker jeg tid på å tolke et svært rigid skjema, som kan gi meg svært uklare svar. Selv om det som oftest er tilbakemeldinger som sier noe om at jeg fungerer som klasseleder og lærer i klasserommet, så hadde det vært kjekt å få mere utbytte av å bruke såpass mye tid på denne runden hvert år.

Svaret er å bruke mitt gamle skjema, noe modernisert. I tillegg til Oslo-skjemaet, og å være lydhør til hva elevene melder muntlig. Men hvor mange av disse skal vi be elevene fylle ut?

I 2013  skriver Toril Mortensen en post om dette på sin blogg. Jeg har helt siden det tenkt at denne måtte jeg dele. Litt sent, men nå er den delt.

Hvor er medielærerne?

Jørns blogg stilte jeg spørsmålet om hvor alle de norske lærerbloggene var, og jeg fikk en fin oversikt over interessante norske blogger. Men bare en av dem er medielærer. Det blir to med meg. Hvor er resten? Hvorfor er det ikke flere medielærere som blogger og deler? Det er jo definitivt en gruppe lærere som skulle ha nok digital kompetanse til å bruke web`en vettugt, så hvorfor er de ikke representert?

Svaret fant jeg hos meg selv.

For et år siden  hadde vi besøk av en lærer fra en annen skole, som hadde foredrag om bruk av blogger i undervisningen. Det var Ingunn som var på besøk. Jeg gikk til dette foredraget med en viss grad av arroganse må jeg innrømme. Blogg? Det var jo så “last year” – hvilken nytte kunne jeg ha av det? Jeg gjorde meg jo ferdig med blogging da den kom for mange år siden… Gudskjelov og takk fikk jeg pelt av meg arrogansen ganske så fort, og fikk verdifull innsikt i nye måter å bruke verktøyet på. Foredraget resulterte i en diskusjon på MK-teamet, og i høst er det to kolleger som har benyttet seg av verktøyet i undervisningen. Annichen med hennes Jobb med D, en portal for elever i utplassering. Les noen av elevbloggene hvis du har tid, anbefales! Den andre som benyttet seg av det var Per, under hospiteringen for 10 klasse i uke 43 og 44.

Som medielærer bruker jeg digitale verktøy daglig. Helt fra åpningen av skolen i 2004 har MK-elevene hatt tilgang på egen PC. Først stasjonær, nå bærbar. Den er et verktøy for oss på samme måte som en snekker bruker sagen. Uunnværlig. Uten den kan vi rett og slett ikke undervise og elevene ikke lære.  Som jeg sa i starten av dette skoleåret mens vi ventet på de bærbare for elevene, det er begrenset hvor lenge vi på MK kan spille luftgitar….Den er ikke “ny” for meg, den er bare et arbeidsredskap jeg har brukt i nitten år og internett i femten. MK har siden oppstarten lagt det meste av undervisningsmateriellet på itsl. Der finner elevene også periodeplaner og kompetansemål og der tar de prøver og leverer oppgaver. For oss er det verken nytt eller spesielt, men vi prøver hele tiden ut nye måter å bruke det på. Slik ligger vår bruk langt over andre fagområder på vår skole.

Vi er som team digitale superbrukere, og tenker ikke over det til daglig.  I klasserommet med prosjektor sjonglerer jeg mellom dataprogrammer, filmsnutter på data, websider, itsl, tavle, DVD`er, skriftlig materiale, gruppearbeid, diskusjoner, spørsmål og svar osv. Det verktøyet som er mest hensiktsmessig for elevenes læring innen emnet jeg gjennomgår.  Om det er digitalt eller analogt levner jeg ingen tanke, så lenge det har sin funksjon der og da. Jeg søker altså ikke det digitale, fordi det alltid er der. I bunnen. Til syvende og sist må elevene tilbake til sin egen PC og jobbe, uansett om det er å skrive en prosjektbeskrivelse, filmmanus – redigere bilder i Photoshop, eller laste inn videopptak og redigere dem i Premiere. Jeg behøver ikke å utforske digitale verktøy på nett for å fylle kompetansemål i læreplanen.  MK er digitalt.

For å bedre bruke nye medier i undervisningen trengte jeg kanskje å se hvordan lærere som så dette som “nytt” tenkte. Rett og slett fordi det var blitt gammelt nytt for meg, og jeg så ikke lenger så klart hva jeg kunne bruke det til, fordi jeg i så stor grad allerede brukte det. Gir det noen mening?  Hmm..

Kanskje det er årsaken til at så få medielærere blogger. Fordi de allerede har gjort det.  De er allerede på nett i en eller annen form. For dem er det gammelt nytt.

Det jeg ser nå er at jeg som MK-lærer også  har behov for å lære.  At jeg  og mine kolleger ikke alltid er de fremste innen digital kompetanse hvis vi eksluderer digitale ferdigheter.  Min  tilnærming er nok noe annerledes, min implementering likeså. Men å erkjenne at man har behov for å lære er første skritt 🙂