Tag Archives: osloskolen

Lærerevaluering

Photo: Indi Samarajiva, flickr
Photo: Indi Samarajiva, flickr

I Oslo kjører vi hvert år en elevevaluering av lærere. Spørsmålene er laget sentralt, og alle lærere skal evalueres etter samme mal – uansett fag og timefordeling. Jeg har et svært ambivalent forhold til denne evalueringen. Ikke det å bli evaluert, der er det mye å hente. Men jeg har mine tvil når det gjelder nyttverdien av denne sentraltstyrte evalueringen. Nytteverdien for meg, en lærer på MK. At den har en nytteverdi for Utdanningsetaten i Oslo er hevet over enhver tvil, der alt telles og måles og veies er det kjekt å kunne lagre rådata slik at man kan se utvikling over tid. At de også bruker det internt er jeg også sikker på.

Siden spørsmålene er generelle, får jeg aldri svar på om akkurat min periode fungerte eller ikke. Om fordelingen praktisk/teoretisk var balansert, om jeg gikk for fort eller for langsomt frem osv. Det må jeg som alltid dedusere på egen hånd når jeg ser hva elevene produserer. Før jeg ble lærer i Oslo-skolen, dengang jeg jobbet i Akershus hadde jeg etter enkelte perioder et spørreskjema på It´s Learning som elevene kunne fylle ut anonymt. Et skjema som var spisset inn mot akkurat det jeg trengte å få svar på, akkurat da.  I Oslo-skolen bruker jeg tid på å tolke et svært rigid skjema, som kan gi meg svært uklare svar. Selv om det som oftest er tilbakemeldinger som sier noe om at jeg fungerer som klasseleder og lærer i klasserommet, så hadde det vært kjekt å få mere utbytte av å bruke såpass mye tid på denne runden hvert år.

Svaret er å bruke mitt gamle skjema, noe modernisert. I tillegg til Oslo-skjemaet, og å være lydhør til hva elevene melder muntlig. Men hvor mange av disse skal vi be elevene fylle ut?

I 2013  skriver Toril Mortensen en post om dette på sin blogg. Jeg har helt siden det tenkt at denne måtte jeg dele. Litt sent, men nå er den delt.

Den feige skolen

Jeg fikk morgenkaffen litt i halsen i dag morges da jeg oppdaget at mitt arbeidssted hadde klart å bli en “sak.”  Overskriften var “Apartheid”  som en vel mediekåt jusprofessor hadde fått ytret. Vel fremme på jobb var det NRK ved hovedinngangen og oppsamling av elever. Diskusjonen var opphetet i gangene og på personalrommene.

Saken setter Osloskolens utfordring på dagsorden, og jeg håper at når denne første reaksjonen er over blir det en diskusjon som går dypere ned i denne problematikken ingen våger å snakke om.  Når jeg ser hvordan saken blir vinklet kan jeg forstå vegringen noe.

Jeg skjønner veldig godt ledelsen ved min skole på tross av en noe uheldig løsning.  Bjerke har hatt en sunn blanding av etniske – og ikke etnisk norske elever totalt sett. Elever søker seg til oss fordi vi nettopp har hatt denne blandingen og en høy score på trivsel og miljø. Da er det ødeleggende å se de etnisk norske søke seg bort fordi de blir i mindretall i enkeltklasser. Slikt blir det ikke integrering av. Snarere tvertimot.

Det er det som skjer i Osloskolen. Dette er det ingen våger å ta tak i. Istedet får man slike politisk korrekte ytringer som ” Vi deler ikke inn etter etnisitet“. Jo Ødegård, det er nettopp det Osloskolen gjør.  Umerkelig, usynlig.  I Oslo er det skoler som har tilnærmelsesvis 100% ikke-etniske nordmenn som elever, mens andre skoler har tilnærmelsesvis 100% etnisk norske.  Konsekvensen er segregering basert på bosted og skolevalg.  Neida, byrådet har ikke aktivt gått inn for dette skillet i Oslo by. Den bare lar være å gjøre noe, og slik lar man denne utviklingen fortsette.  I en flerkulturell by som Oslo er dette svært uheldig, og jeg er redd det vil få store konsekvenser. Jeg skjønner at det er viktigere å fremme Osloskolen som “vinneren” av de nasjonale prøvene og unngå slike saker som vil skape debatt og hvor man går Osloskolen nærmere i sømmene.

Den klokeste idag var Hadia Tajik, medlem av Stortingets utdanningskomité.

Hadia Tajik er bekymret over elevsammensetningen i Oslo-skolen. Hun mener at skolebyråd Torger Ødegaard tidligere har vist at han ikke tar dette alvorlig.

– Han har sagt at en elev er en elev, uten at etnisiteten har betydning. Da er han blind for en del av de faktorene som teller inn i skolemiljøet. Kulturell og sosial bakgrunn er også en del av bagasjen som både lærere og medelever må forholde seg til, sier Tajik.

Hun nevner også at man kan ha en mere bevisst politikk for å søke å påvirke valget av skole, slik at man kan få en sunnere blanding over hele byen.