Å snakke film.

Foto: Camps med CC-lisens
Foto: Camps med CC-lisens

Har elevene et språk for å snakke om film? Dette spørsmålet stilte både Leif og Hilde for en stund siden. Begge jobber med blant annet disse læreplanmålene i Norsk:

  • analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
  • vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier

Utifra min egen erfaring med VG1-elever er at det har de ikke. Det skulle egentlig ikke overraske oss. De ser mye film og TV-serier, men de er ikke bevisst på hva som gjør  film til film. Det er et eget språk og krever en innføring på tilnærmelsesvis samme måte som tilegnelse av et hvilket som helst annet språk.  Grammatikk, syntaks og ordforråd med mere. Hva de trenger innføring i vil være noe annerledes i norsk og mediefag selvfølgelig. Skal de selv produsere må man gå grundigere til verks.

Listen over filmens virkemidler er lang, og det er vel for mye forlangt at de skal kunne skrive noe vettugt om alt. Det de uten videre kan mene noe om er handling og karakterer.  Ønsker man at de skal analysere en lengre film, så finnes det mange kortfilmer som kan brukes. Norsk Filminstitutt utgir hvert år en samling med norske kortfilmer.  Eller hva med å lage en konto på dvoted, og streame film i klasserommet? dvoted er et nettsted for unge nordiske filmskapere, fra alderen 15 til 25 år.

Fordelen med å bruke en kortfilm fremfor en spillefilm er todelt. De kan se den flere ganger, noe man må skal man kunne analysere grundig. Samtidig gjør det oppgaven mere overkommelig for elevene. Når du ikke er vant til å bevisst legge merke til alle valgene, hvor mye får du med deg av èn gangs visning av en spillefilm? Forhåpentligvis tar filmen deg med på en emosjonell reise, og da kan det være vanskelig å beholde betrakter-rollen.  Få elever er i stand til å  forholde seg til en spillefilm analytisk, hvis de i tillegg til handling og karakterer skal mene noe om valg av klipping, bildeutsnitt, lyd, lys, kamerabevegelser m.m. For elever som ikke går på medier – og kommunikasjon er det mye forlangt. Selv hos oss kan det være vanskelig for dem til tider.

Enkeltscener fra filmer kan også fungere. Ofte følger også de tre-akts strukturen for eksempel, og kan bli en innføring i dramaturgi i mikroformat. Eller de kan fungere som eksempler på konkrete virkemidler som er brukt.

I innføringsperioden viser jeg gjerne elevene utvalgte scener fra filmer som eksempler. Introduserer jeg begrepet bildeutsnitt, bruker jeg gjerne den siste duellscenen fra “The good, the bad and the ugly”.  Jeg har en lang liste av scener fra filmer som jeg benytter meg av, og er alltid på jakt etter flere.

Når det gjelder rettigheter for visning, forholder jeg meg til juristene fra KS.

2 thoughts on “Å snakke film.”

  1. Det var interessant og beroligende å høre at juristene gav sin velsignelse til visning av film i klasserommet. Ellers takker jeg for tipset om visning av kortfilm – høres smart ut. Jeg samler også på “klipp” – har brukt Handbrake eventuelt Screenflow (for lettvinthets skyld) for å “klippe”, men jeg til tross for en viss entusiasme og vilje til å lære meg mer om film, skulle jeg gjerne hatt mer filmbakgrunn her.

  2. Det går også an å vise kortfilmer fra Amandus-festivalen forresten. Morsomt for elevene å slik se hva andre på deres egen alder har laget, for så å diskutere resultatet.

    Ja, man vet aldri nok dessverre 🙂 Selv oppdaterer jeg meg til det 21 århundrede gjennom min gode kollega Jon, som er noe yngre og et film-leksikon på to ben. Gjennom ham får jeg se filmer jeg vanligvis ikke ville valgt og får et bredere referansegrunnlag. Men man behøver ikke å ha en slik kollega. De fleste mennesker har et utvalg av filmer de har sett og setter pris på og sannsynligheten for at disse er forskjellig fra dine egne favoritter er stor. Utvid repertoaret på den måten.

    En ting jeg er noe opptatt av. Du behøver ikke nødvendigvis å bare vise klipp fra filmer du mener elevene “må” ha sett, som Birth of a Nation eller Citizen Kane. Eksemplene kan like gjerne hentes fra siste block-buster på kinoene, eller fra din egen personlig samling – så sant du har noe konkret å hekte eksemplet på.

    Ellers er jo ekstra-materialet på en DVD noen ganger en skatt. Ikke nødvendigvis kommentarene, som jeg ofte finner lite matnyttig, men spesielt hvis det er bakom-filmer produsert under innspilling. I så måte er Peter Jacksons Production diary bra. Her må man lete noe etter godbitene, men lys, lyd, design og regissørens dag er gode.

    Se dem på nett her : http://www.kongisking.net/kong2005/proddiary/

Comments are closed.