Det er en uting dette at kommentarfeltene ber deg om å bruke din Google, twitter, facebook, wordpress, eller Open ID – konto når du ønsker å kommentere noe. Jeg ønsker ikke å linke mine kommentarer til noen av disse i det hele tatt. Som oftest lar jeg da hele kommenteringen være. Der det er muligheter for selv å bestemme, signerer jeg allikevel med fullt navn og en link tilbake hit til tomi.no.
Jeg er ikke helt sikker på hva min motstand mot dette bunner i. Det jeg skriver er ikke spesielt kontroversielt, slik at jeg er nødt til å være anonym. Ei heller er jeg redd for å stå for det jeg mener.
Det kan være fordi jeg aldri husker passordet til de ulike tjenestene, og ikke har brydd meg med å legge dem til i Last Pass. Eller kanskje er det fordi jeg ønsker å bestemme helt på egen hånd om når det jeg skriver skal linkes til noe som helst. Valget skal fremdeles være hos meg, det skal være helt og fullt mitt.
Her er en liten bønn til alle bloggere. Installér et spam-filter, og la kommenteringen være åpen.
Jeg elsker å lære meg nye ting. Jeg synes det er en fantastisk side ved mennesket, at vi hele tiden kan lære. Jeg håper at jeg fremdeles er i stand til å lære nye ting som pensjonist. Hvis ikke, får jeg håpe jeg kan videreutvikle det jeg allerede har lært. Ihvertfall det!
Da jeg som tenåring ønsket å lære meg å spille gitar, fikk jeg denne boken i gave. Det gikk ikke så lang tid før jeg kunne akkompagnere til allsang. Jeg er altså en fra generasjonen som lærte å spille gitar ved hjelp av samme bok. En mester ble jeg aldri, men boken hjalp meg med å knekke koden.
Jeg ble slått av hvor forskjellig min fremgangsmåte var denne vinteren da jeg ønsket meg en ny hobby. For noen år tilbake var jeg en ivrig hobbymaker av ulike ting. Søm, makramé, keramikk, strikk, maling osv. Jeg har savnet det fysiske fiklearbeidet i min veldig digitale hverdag, og i år satte jeg av tid til å lære meg noe nytt. I lang tid hadde jeg sett hvor mye flott som var tilgjengelig for å lage smykker, og fant ut at dette var akkurat det jeg trengte. Noe som ikke var digitalt, men håndgripelig. Et håndverk med fysiske gjenstander som jeg kunne bruke på jobb!
Lenge søkte jeg rundt etter steder med kurs. Du vet, lære hobby på gamlemåten med et Friundervisningskurs (Folkeuniversitetet) eller et kurs fra AOF e.l. Det måtte da være noen som kjørte noen nybegynnerkurs. Men nei. De kursene jeg fant så ut til å være for meget viderekomne smykkesmeder, det var jo ikke det jeg skulle bli.
Så fant jeg kursene mine. På yotube. Side på side med alle mulige teknikker forklart. På engelsk, spansk, russisk – og en mengde andre språk. Hobbyister over hele verden delte sine egne erfaringer, triks og tips. Noen svært pedagogisk fremlagt, og andre ikke. En stund var det bare dit min nye hobby strakk seg. Se på filmer om ulike teknikker på youtube. Endelig tok jeg mot til meg, og kjøpte en nybegynnerpakke. Da den kom var det nye utfordringer. Jeg leste og så til øyet bokstavelig talt begynte å renne av anstrengelse. Om wire wrap, om chainmaille, om gauge, om verktøy og om perleveving med mere.
Noen måneder senere har jeg våget meg på noen kreasjoner, som jeg til og med har turt å ha på meg på jobb.
Jasper med Bali-perler i kobber
Jeg tok frem gitaren her forleden, og oppdaget at jeg har glemt det meste. På tide å friske opp hukommelsen med noen you-tube kurs kanskje.
Jeg må komme med en innrømmelse. Jeg sa aldri opp abonnementet av HBO. Årsaken er denne serien her, som man som bruker skulle få tilgang til med en gang den kom. Jeg klarte ikke å la være. Jeg bare måtte.
Så da serien hadde sin premiere forrige uke, hadde jeg forberedt en bedre middag, og kostet på meg en Amarone av det noe dyrere slaget. Dette skulle markeres! Poden var i et annet dalføre, så da var TV-tiden min. Det må nevnes at jeg tidligere hadde forberedt meg på eventyrstunden ved å investere i en oppgradering av systemprogramvaren på arbeidsmac`en. En forsikring fra verdens beste IKT-fyr på F21 hadde jeg også fått: dersom alt skar seg på jobb-nettverket etter oppgraderingen kunne jeg bare komme til IKT og de kunne re-innstallere alt.
Oppgradere til Mountain Lion måtte jeg, for å kunne bruke Air-Play funksjonen på Mac`en til Apple TV. Jeg har prøvd å kjøre samme via iPaden, men da krymper aspektratioen på TV. Ikke brukbart.
Det var en milepæl i hvertfall i mitt hjem. Fem år etter at jeg klaget så fært over hvor tregt det gikk, hadde jeg tilgang til en TV-serie på min egen TV streamet over nett, omtrent samtidig som den ble sluppet andre steder i verden. Er det verdt hele abonnemensprisen for HBO?
Dessverre ble min wordpress-innstallasjon hacket nylig. Jeg har ingen kunnskap om hvordan, det blir for teknisk for meg. Det var nok gjennom en utdatert versjon av WordPress. Gudskjelov fant jeg mange sider med en detaljert gjennomgang av hva man kan gjøre. Jeg håper det er nok. Jeg måtte slette hele wordpress-innstallasjonen fra server, og laste opp en ren en. Noen ting savner jeg nok, det blir vel synlig etterhvert. Jeg har ikke fått gått gjennom alle artikler enda, med det kommer. Da fikk jeg oppdatert en ny look for siden her ihvertfall, jeg hadde brukt Ahimsa i mange år allerede.
Et av mine nyttårsforsetter er å restarte skrivingen igjen. 2012 ble et svært bratt år, jeg er glad jeg snart kan skrive et nytt tall. Jeg har store forhåpninger for 2013, og planer og mål er satt.
