Jeg sjekker datoen og noterer meg at vi idag skriver 3/3 2011.
Etter en lesning av Roger Stjernbergs artikkel på utdanning.no med dens kommentarer må jeg bare riste forundret på hodet. Jeg visste at det fremdeles fantes lærere der ute som motsetter seg IKTs inntreden i skolen. Det gjør det ikke mindre ubegripelig.
Å stille spørsmål om hvorvidt det er klokt med IKT i skolen er som å spørre om det er klokt at barn lærer å lese. Jeg ville tro at man “tvangsinnfører” IKT fordi det er nå engang slik at verden har beveget seg fremover og det er et verktøy som benyttes i stor grad utenfor skolen. At denne implementeringen ikke er blitt gjennomført på beste vis er nå en helt annen sak – men man må da slutte å diskutere hvorvidt man skal bruke IKT eller ikke.
I Europa forholder vi oss til video som er tatt opp med 25 ruter i sekundet, vanligvis forkortet til 25 fps. Dette er nyttig informasjon når man skal sammenligne med et høyhastighetskamera som kan ta opp i svimlende 2800 ruter pr. sekund. Og det i 1080p. Alt blir vakkert i langsom film. Selv en fotograf som deiser ned på en seng midt på natten et sted i USA. (Kanskje ikke nødvendigvis alt…)
Siden min investering i et digitalt speilrefleks har jeg sett meg rundt etter steder som tilbød billig utskrift. Jeg har også sjekket ut gode fotoprintere. Prisen på de siste er noe avskrekkende hvis man ønsker mulighet for å printe ut i A3. Spesielt fordi jeg nok ikke kommer til å printe ut så mange bilder. Det er stor sannsynlighet for at dysene alltid vil bli tørket ut mellom hver utskrift som ikke er økonomisk i lengden.
Det er mange steder som tilbyr ulike måter å bruke bildene på, så som kalendere, fotobøker med mere. Japan Photo har et eget program man kan laste ned som gjør opplasting og design av produkter enklere. Vistaprint tilbyr også en slik tjeneste i tillegg til veldig mye annet. Men hvorfor ser alle slike nettsteder ut som et billigmarked?
Så kommer du til steder som gir deg samme følelse som når du starter opp mac`en. Altså noe som er “berre lekkert”. Moo er et slikt sted. Jeg får lyst til å boltre meg med bilder og farger med en gang. Jeg har en testbestilling inne, så får jeg se hvordan kvaliteten blir. “Grønt” papir selvfølgelig. Ikke akkurat rask levering – det vil ta noen uker. Deres minicards er en glimrende måte å bruke egne bilder på. Litt visittkort – litt utstilling. Med en minikortramme som holder 20 kort av gangen kan man hele tiden ha en mini-utstilling av egne bilder uten at de tar opp for mye veggplass. Eller bruke det som en kombinasjon av portfolie og visittkort. Jeg lette etter noe lignende i Norge men fant intet annet enn glorete nettsteder.
QR for tomi
Visittkort er ikke lenger bare visittkort siden sist jeg brukte slikt. De aller mest fremmelige har jo et visittkort med en QR-kode har jeg skjønt. Jeg har lest om QR men ikke fått testet dette ut i praksis. På tide nå.
Slik en tidlig søndag morgen til kaffen har jeg prøvd å få overtalt mitt billige mobiltelefon til å dekode uten hell. Det finnes mange QR-generatorer på nett. Programvaren som jeg lastet ned til mobiltelefonen min ser ikke ut til å fungere helt. Etter intensiv bruk klarte den til og med å låse hele telefonen. Kjekt. Det var det jeg visste, skulle ha investert i en slik en allikevel. Med en slik tidlig morgenplundring ble ihvertfall innstillingene på min nye mobil oppgradert.
I Japan benyttes slike strekkoder flittig. Se bare her:
Smått: Så var enda et år gått. I år har jeg gjort unna alle nyttårsforsetter før nyttårsaften. Jeg sluttet å røke 2. september for eksempel. Bandt meg selv til masten ved å fortelle mine elever om det. Det er simpelthen ikke mulig for meg nå å begynne å røke igjen dersom jeg hadde hatt lyst. Ikke snakk om at jeg ønsker å tape ansikt på den måten foran 45 18-åringer. Nei takk! Det finnes ikke et hull stort nok og bortgjemt nok for meg å skjule meg i etter noe slikt. Så jeg har holdt ut fra dag én. Skjært tenner, vandret hvileløst rundt, tygget pastiller og så videre. Etter de første dagene gikk det rimelig greit. Men vanen er der fremdeles og jeg tar meg enda i å tenke: Nå skal det bli godt med en røyk – før jeg husker at jeg har sluttet.
2010 ble året jeg kostet på meg ting til meg selv. En sjelden foreteelse. Jeg investerte i et digitalt speilreflekskamera. Mitt første. Jeg har en bag full av fotoutstyr fra tidligere men altså ikke digitalt. Jeg prioriterte aldri det siden jeg kunne låne på MK når jeg trengte det. Nå har jeg tilgang til en speilrefleks hele tiden og det har resultert i mange fototurer rundt omkring i nabolaget. Bildet over var ett av to bilder jeg var fornøyd med etter gårsdagens stunt.
Stort: 2010 kom med iPad og idéen om at hvordan vi konsumerer media er forandret for alltid. Enda en gang. Man spår også laptop`ens død i en verden hvor vi alle tusler rundt med nettbrettene våre. Det var også året Tim Berners Lee advarte mot at internett slik vi kjenner det er i ferd med å forsvinne inn i lukkede, pay pr view rom. Det nettet som er åpent for alle der kunnskap er gratis står i fare mener han.
Selv jobber jeg fremdeles for å holde meg oppdatert. I februar er det Lyd, Lys og Bilde-messe i Spektrum. Jeg lurer på hvor mange middelaldrende kvinner jeg møter denne gang. For 2 år siden var vi to. Det var hele 100% flere enn gangen før der igjen. Utvikling er det på alle kanter.
