Category Archives: Skole

En skolereise

Den gamle pipa ved fyrstikkfabrikken på Helsfyr,
Den gamle pipa ved fyrstikkfabrikken på Helsfyr,

Du verden som tiden går. Det blir mindre og mindre tid til blogging. Jeg setter fremdeles stor pris på de som fremdeles blogger om skole m.m, og er en ivrig leser. Selv har jeg søkt andre fora for å diskutere skole, og da blir det mindre tid til nettaktivitet.  Det å bytte arbeidssted er også noe som tar tid og krefter. Å sette seg inn i en ny arbeids – og sosial kultur tar en stund. Jeg har nå overlevd mitt første år på enda en ny skole, og begynner å kjenne meg noe tryggere med hensyn til rutiner og slikt.

Å være en slik reisende i skole-Norge gir meg innsikt i hvor forskjellige skoler er. Fra Akershus til Grorud-dalen og så til Helsfyr er en reise med opplevelser like forskjellige som om jeg skulle ha reist fra India til Italia for så å komme til Norge. Mye likt, men mest ulikt.

En slik ting som krav til hva læreren skal kunne av grunnleggende IKT for eksempel. En skole gjennomgikk dette for 8 år siden, en skole har nettopp begynt, og en skole har kommet så langt som til å tenke tanken. På godt og vondt viser disse forskjellene hvor stor frihet skolen fremdeles har til selv å prioritere. Innenfor visse rammer selvfølgelig. Alle gjentar nok mantraet fullføre og bestå, uansett hvor i landet man befinner seg.

Det er enkelt å rulle med øynene mot en skole som ikke oppgraderer lærerstabens IKT-kompetanse. Jeg har gjort det. Men så er det der med å bli eldre, at man blir faktisk noe klokere også. En evne til å se littegrann lengre. Den faktoren som var utslagsgivende i de ulike skolene var  lærerstabens aldersammensetning kombinert med den samme i ledelsen. Det er nok ikke sikkert at gjennomføringsevnen hadde vært like stor i alle skolene, selv om de hadde stilt de samme kravene.

Skolen som har først nå begynt å tenke tanken, kan man si har vært realistisk i sin forventing.

Den feige skolen

Jeg fikk morgenkaffen litt i halsen i dag morges da jeg oppdaget at mitt arbeidssted hadde klart å bli en “sak.”  Overskriften var “Apartheid”  som en vel mediekåt jusprofessor hadde fått ytret. Vel fremme på jobb var det NRK ved hovedinngangen og oppsamling av elever. Diskusjonen var opphetet i gangene og på personalrommene.

Saken setter Osloskolens utfordring på dagsorden, og jeg håper at når denne første reaksjonen er over blir det en diskusjon som går dypere ned i denne problematikken ingen våger å snakke om.  Når jeg ser hvordan saken blir vinklet kan jeg forstå vegringen noe.

Jeg skjønner veldig godt ledelsen ved min skole på tross av en noe uheldig løsning.  Bjerke har hatt en sunn blanding av etniske – og ikke etnisk norske elever totalt sett. Elever søker seg til oss fordi vi nettopp har hatt denne blandingen og en høy score på trivsel og miljø. Da er det ødeleggende å se de etnisk norske søke seg bort fordi de blir i mindretall i enkeltklasser. Slikt blir det ikke integrering av. Snarere tvertimot.

Det er det som skjer i Osloskolen. Dette er det ingen våger å ta tak i. Istedet får man slike politisk korrekte ytringer som ” Vi deler ikke inn etter etnisitet“. Jo Ødegård, det er nettopp det Osloskolen gjør.  Umerkelig, usynlig.  I Oslo er det skoler som har tilnærmelsesvis 100% ikke-etniske nordmenn som elever, mens andre skoler har tilnærmelsesvis 100% etnisk norske.  Konsekvensen er segregering basert på bosted og skolevalg.  Neida, byrådet har ikke aktivt gått inn for dette skillet i Oslo by. Den bare lar være å gjøre noe, og slik lar man denne utviklingen fortsette.  I en flerkulturell by som Oslo er dette svært uheldig, og jeg er redd det vil få store konsekvenser. Jeg skjønner at det er viktigere å fremme Osloskolen som “vinneren” av de nasjonale prøvene og unngå slike saker som vil skape debatt og hvor man går Osloskolen nærmere i sømmene.

Den klokeste idag var Hadia Tajik, medlem av Stortingets utdanningskomité.

Hadia Tajik er bekymret over elevsammensetningen i Oslo-skolen. Hun mener at skolebyråd Torger Ødegaard tidligere har vist at han ikke tar dette alvorlig.

– Han har sagt at en elev er en elev, uten at etnisiteten har betydning. Da er han blind for en del av de faktorene som teller inn i skolemiljøet. Kulturell og sosial bakgrunn er også en del av bagasjen som både lærere og medelever må forholde seg til, sier Tajik.

Hun nevner også at man kan ha en mere bevisst politikk for å søke å påvirke valget av skole, slik at man kan få en sunnere blanding over hele byen.

Fronter som verktøy

I løpet av min tyveårige lange karriere som aktiv autodidakt databruker, har jeg aldri støtt på en programvare som har vært vanskeligere å tilegne meg. Etter noen funderinger og samtale med kolleger har jeg nå kommet frem til at det, ihvertfall i akkurat dette tilfellet, IKKE er min sekstitallshjerne som ikke er smidig nok.

Det er fordi Fronter i sitt brukergrensesnitt går på tvers av all tidligere praksis. Det benytter seg rett og slett ikke av samme standard for godt brukergrensesnitt. De fleste programmers menylinje for eksempel er organisert over samme lest, inkludert undermenyer. Fronter har ingenting av dette, derfor er det så tidkrevende å tilegne seg.  Valgene er rett og slett ikke der jeg forventer at de skal være, med det resultat at jeg bruker mye tid på å lete. Det at jeg er en erfaren bruker er en hemsko i denne forbindelse.

Nå skal alle på min skole bruke Fronter, ikke bare til de rent administrative oppgavene. Det kan være greit for elevene å forholde til en og samme mal i de ulike fagene. Men for meg og min undervisning representerer Fronter en reise tilbake i tid. Elevene mine er heller ikke overvettes begeistret. Det er enklere måter å dele dokumenter på enn å laste dem opp til Fronter for eksempel. Der jeg har mulighet vil jeg fremdeles benytte meg av andre mere tidsriktige løsninger.

På et fronterkurs tidligere i høst brukte kursholderen tid på å fortelle lærerne som var tilstede at de ikke skulle slette markørene for en uordnet liste.

  • <- Hun mente en slik en.

Istedet for å lære alle hvordan de selv kunne både slette og legge til denne instruerte hun alle simpelthen å ligge unna.  Kanskje hun er klokere enn meg og vet hvilken gruppe hun jobber med.  Kanskje hun visste mere om dem enn jeg gjør. Jeg tenker at den situasjonen er symptomatisk for Fronter som verktøy i den norske skolen.

22 Juli 2011

Jeg har søkt i det lengste å unngå å skrive om dette, men hvordan kan jeg småskrive om dingser og media uten å ha erkjent på denne bloggen at noe skjedde 22 Juli 2011. Noe så uhyrlig at det tok sin tid før det gikk opp for meg. En hendelse som vil forandre Norge for alltid.

Så ble det også veldig nært. De drepte på Utøya fikk et navn jeg kjente. Et ansikt, et smil, en latter jeg hadde sett og hørt i klasserommet. Vi mistet en elev.  Våre VG3 elever begynner høsten med én tom stol. Våre ungdommer har mistet en kjær venninne. Norge mistet et lovende ungt sinn.

De kommende VG3 elevene har vært fantastiske til å hjelpe og støtte hverandre i denne vanskelige tiden. Det er sikkert noe de kommer til å fortsette med, også videre gjennom året.

Jeg tenker at min oppgave er å peke på veien videre. At det er lov å le midt i sorgen.  At det er lov å leve og tenke på karakterer og skolearbeid og egen fremtid.  Kunnskapsdepartementet råder skoler til å ta saken opp i relevante fag. Det er et godt råd men det kan bli for nært for oss. Det er to uker til skolen begynner for elevene våre. Jeg er glad for den tiden. Det blir et utfordrende år for oss alle.