Så glad jeg ble. “Du er en idiot om du forstår Twitter umiddelbart” sier G. Kawasaki. Gudskjelov! Hvor lang tid jeg har på meg før jeg blir en idiot fordi jeg enda ikke forstår vet jeg ikke. Det har sikkert en utløpsdato. En tid for når man burde ha skjønt.
Jeg håper jeg har mere tid på meg i så tilfelle.
Denne meldingen prøvde jeg å få skviset inn i Twitter, men 140 tegn er en utfordring.
Boksen og jeg feirer ettårsjubileum i disse dager. I løpet av dette året har mine TV-vaner endret seg merkbart. Jeg ser sjeldnere TV live nå, og de gangene jeg gjør det er det stort sett programmer på NRK og TV2. Årsaken er reklamen.
Programmer fra TV3, TVNorge osv. går rett til boksen for så å bli sett på et senere tidspunkt. Da spoler jeg meg gjennom reklamepausene. Har jeg tilfeldigvis inntatt horisontalen foran skjermen på samme tid som opptaket starter, ser jeg ikke på det men venter heller til opptaket er ferdig.
TV-reklame er det som ergrer oss mest ifølge en undersøkelse foretatt av SIFO ifjor. Hele 8 av ti irriterer seg voldsomt over denne. Jeg er nok blant de åtte. Get-boksen blir filtret jeg bruker for å unngå så mye av dette som mulig.
Dette må da til syvende og sist få konsekvenser tenker jeg for hvordan man produserer reklamen. De billigproduserte tekstplakatene som står lenge er de jeg får med meg når jeg tvinger forward-knappen opp til 16X. Lange kjøringer med produktet og logo i fokus likeså. Men disse voldsomt påkostede reklamene som har et klippetempo som er raskere blir bare blaff på Tv-skjermen.
Jeg lurer på når vi får se reklame som tar høyde for dette. Eller er det slik at de tekstplakatene som sitter igjen på netthinnen etter en slik fremoverspoling er laget av produksjonsselskaper som allerede har skjønt det?
Overskriften er tatt fra en av mine kontakter på Facebook. En som noe motstrebende er der igjen. På profilbildet sitt demonstrer han tydelig hva han synes om det. Etter over et år har jeg fremdeles ikke så mange på min liste. Jeg logger meg på sånn sporadisk, legger igjen noen meldinger her, skriver på veggen der. Jeg verdsetter å kunne holde nogenlunde kontakt med mennesker jeg ikke har møtt på en stund, men jeg tror nok ikke jeg helt har fot enda. Chatte gjør jeg helst pr telefon, og da gjerne i timesvis, selv om jeg er så gammel på nett at jeg har et ICQ-nummer som visstnok er l33t. Er folk litt lengre borte går det fremdeles over mail. ICQ ble stort sett brukt til å fortelle de 5 meter borti gangen at jeg beveget meg ned på røykehjørnet. Nevner jeg ICQ til mine elever nå, blinker de bare forbauset med øynene og aner ikke hva jeg referer til. På jobb har jeg stort sett ikke tid til å logge meg på noe annet enn Fronter og våre egne nettverk.
Jeg må bare innse det, verden gikk meg forbi der. Joda, jeg kommer til å klamre meg fast. Beholde både Facebook – og Twitterkonto for det må man jo ha, men … Jeg beholder ihvertfall min gamle ICQ-konto så lenge jeg husker passordet.
Et år til. Kanskje det vil gå opp for meg til slutt.
Tirsdag denne uken var kroppen ikke helt samarbeidsvillig. Isjasnerven meldte veldig tydelig fra at den ikke var helt fornøyd med hvordan jeg hadde stelt med den, og gangen min ble av den grunn ca 40 år eldre. Jeg så meg nødt til å melde fra at jeg måtte innta horisontalen den dagen. Problemet var at hele dagen var satt av til periodeplanlegging med mine kolleger på MK, og dette var noe jeg absolutt måtte være med på.
Løsningen var kombinasjonen Skype, Google docs og Ning. Med Skype kunne jeg være med på møtet med mine tre MK-kollegaer, med Google docs samskrev vi – og resultatet la vi ut på vårt opprettede ning side. Selv om jeg da tilsynelatende ikke var på jobb, jobbet jeg allikevel fra tidlig morgen til fire.
Så flott å ha kollegaer som gjør en slik arbeidsmåte mulig. For oss er dette en naturlig fortsettelse av faget vårt. Det vil jeg tro det er innen veldig mange andre yrker og arbeidsplasser. Som jeg nå vet er dette ingen selvsagt løsning i skolen.