Det er en stund siden jeg var inne her og foretok mitt vanlige søk. Altså skolenavn…. Idag etter en visning i redigeringsrommet oppdaget jeg at det var lagt ut mange nye filmer jeg ikke hadde sett. Deriblant denne under som noen elever hadde jobbet med på fritiden. Jeg synes det er morsomt å se alt de lager, også det som springer ut av ren og skjær lyst til å skape. Ikke bare oppgave-innleveringer med fastsatte stramme rammer, men også overskuddsfilmene basert på enkle idèer. Jo mer de produserer, jo dyktigere blir de. Haukeøyne, lærere på MK og elevene selv vil nok oppdage noen dårlige valg, men som et overskuddsfenomen er jo dette fantastisk morsomt.

Nyt The Snowball Movie

En kommentar sånn nogenlunde relatert:

Etter et år eller to med innføring i film og vurdering av fortellinger som alle endte med blod og vold og død, måtte jeg stille meg spørsmålet: Er det slik at vår voksende generasjon synes at bare disse fortellingene er verdt å fortelle?  At det er det eneste verdt å se på ? Med få unntak endte deres filmer med noen som døde. Jeg gikk gjennom alle eksemplene jeg hadde vist dem for å se om svaret lå der.  Men der var alle sjangre representert, med store variasjoner i tematikk og utrykk.  Jeg stilte også elevene det samme spørsmålet. Hvorfor dør alle som i et stykke av Shakespeare? Hvorfor så mye vold? Svaret var at det var det de så på, det var det de ville teste ut, det var morsomt å prøve osv.

Nok av det! tenkte jeg. Og året etter satte jeg denne rammen på periodeoppgaven: Ingen dreping, ingen skal dø. Hvert år har jeg den samme diskusjonen med elevene, hvert år de samme reaksjonene. Men det jeg ser er at med en slik ramme tvinges de til å tenke annerledes. De beveger seg i retninger de ellers ikke ville gjort, tar opp temaer de ellers ikke ville tenkt på og prøver seg på sjangre de ellers ikke ville ha testet ut.

En kvikk sjekk på youtube viser at de allikevel bare må, men da har de fått gjort noe annet også. Jeg lurer også på om jeg skal sette enda strammere rammer for tematikk. Det er mange kompetansemål i for eksempel allmennfagene som godt kunne blitt inkludert i en felles periode.  Håndverket lærer de uansett. På den annen side synes de det er veldig givende å selv bestemme dette, så den oppgaven jeg vanligvis gir dem er en sekk de kan fylle med hva som helst.  Jeg må tenke litt på det…

Webserien The Guild har nå startet opp sin andre sesong. En meget populær serie som har gått sitt gang verden over. Den er nå sett av 10 Millioner mennesker. Det er ikke verst for en serie som er produsert med hjelp av fans. På websiden kunne man tidligere klikke på PayPal-logoen og gi sitt økonomiske bidrag. Nå har serien blitt voksen, og fått store samarbeidspartnere som Microsoft og Sprint. Den første episoden viser med all tydelighet at produksjonsverdien har gått opp, men klarer samtidig å beholde det samme filmspråket, eller blir det kanskje webfilmspråket?

Det Felicia Day også har klart å beholde, er alle rettighetene til serien.

Her hjemme har VGTV prøvd seg med serier, blant annet med Sagaen om Kurt Josef Vagle fra gjengen bak Kill Buljo. En liten webjuvel er Operaen Backstage, produsert av Filmhuset.

Jeg kjøpte meg nytt TV i våres, 32″ med alle mulige slags innganger for alle boksene jeg må koble til. Samtidig kjøpte jeg meg ny PC, det var en stund siden sist. Siden jeg ventet med å kjøpe skjerm, koblet jeg likesågodt den nye PC`en til TV-skjermen for å klargjøre den for overgangen. Min gamle PC er okkupert av tenåringen…

Denne løsningen har jeg likt så godt, at nå vurderer jeg å kjøpe enda en PC med nett bare koblet til TV. Kanskje en mini-mac eller noe annet smått og fint. Jeg regner ikke med at jeg vil kjøpe den første generasjonen av TV med innebygd internett-tilgang når den kommer til Norge, men en Mac Mini koblet til vil ihvertfall la meg gjøre det samme, ihvertfall på noen steder som også støtter Mac. Det er mye bedre å se på NRK-nettTV på en.. ja TV, eller filmer fra sf.anytime eller filmarkivet.no. Spesielt fordi jeg da kan bruke sofa`en.  Med PC`en kan jeg også se på NTSC-DVD, de gangene PAL-versjonen ikke er å finne.  Men jeg vil svært gjerne kjøpe filmer over nett også og laste dem ned på egen maskin.

Det varer og det varer. Filmbransjen stritter imot, og vi i Norge har fremdeles få muligheter for å kunne se film lovlig over nettet, og ingen når det gjelder å kjøpe. Hvorfor går det så treigt? Teknologien finnes, bredbåndet i Norge er godt nok.  Ole Martin Knudsen på teknofil.no har lurt på det samme, og spurt bransjen selv.

Ifølge IDG er filmbransjen lite interessert i å utbedre onlinetilbudet fordi etterspørselen er lav. Det lille som er dekkes til dels av ulovlige tjenester, og det er kommersielt sett lite å hente.

Det må vel bety at de tjener mere på salg av DVD, samtidig som de selvfølgelig er bekymret for hva kjøpere vil gjøre med filen når den engang er lastet ned. Men det er kanskje ikke så lurt å gå baklengs inn i fremtiden.  Hvis fildelerne hadde lovlige alternativer som ga den beste kvaliteten, ville det kanskje blitt opparbeidet et marked. Det skjer ihvertfall ikke så lenge filmbransjen stritter imot.

James Wolcott fra Vanity Fair har skrevet en lengre artikkel om TV vs Film, Little Big Screen. En gjennomgang av noen av USA`s mest populære tv-serier, satt opp mot hva som presenteres på den store skjermen for tiden. Han kjenner både sin film – og Tv historie.