Skip to content

Tomi

..med et skjevt blikk på vår vidunderlige nye verden..

  • Om meg
  • Privacy Policy
Tomi

Category: Video

I tillegg til…

19 May, 2009

Tidligere i våres dro vi med elevene på Filmens Hus til et  foredrag av Lasse Gjertsen. Mannen/gutten bak videoer som denne:

You need to a flashplayer enabled browser to view this YouTube video

Som Rushprint skriver:

Det er ikke grensesprengende filmkunst, og det er nok fortsatt slik at det er måten Gjertsen lager og distribuerer filmene sine på som påkaller mest beundring.

På tross av publiseringen på YouTube, syntes jeg allikevel tilnærmingen var noe tradisjonell. Med veien om NRK med sine rammer om sendeflater, sendeskjema, programprofil etc. Jeg stilte meg spørsmålet hvorfor han ikke hadde gått denne veien? Med en så stor skare av fans verden over kan jeg ikke tenke meg noen annen her i landet som kunne dratt det i land.

I forrige uke ga jeg MK-elevene en enkel liten oppgave for å  introdusere nye begreper i kontekst. De skulle lage en strategi for en ny artist, et produkt eller lignende og tenke på tvers av nåværende kanaler.

Tidsrammen var stram, som får dem til å bruke mindre tid på Facebook og lignende. Det de kom frem til overrasket meg litt. Av gruppene var det ingen som IKKE hadde tenkt avtale med plateselskap der musikk var temaet. Det var rett og slett ingen som hadde satt spørsmålstegn ved muligheten av å hente finansiering annet steds fra. Jeg ville trodd at denne generasjonen ville ha snudd de store selskapene ryggen så snart muligheten var der. Men nei…

Istedet for å tjene penger primært på salg av CD/filer, så mange for seg at fokuset lå på konsertene. På inngangsbilletten, capsene og t-skjortene. Det var både fysiske produkter å kjøpe, samtidig som man kunne få tilgang lovlig over nett.  Tradisjonstro, men med en tvist.  De brukte sosiale nettverk for å skape blest om produktet, og hentet inn fortjenesten andre steder. Men de ville fremdeles produsere en fysisk CD…

Det var altså ikke en total helomvending, ala “TV`en er død”.  Nei, det var snarere en både – og. På akkurat samme måte som de ikke erstatter sosial omgang gjennom de nye tjenestene. De kommer i tillegg til. På sedvanlig vis måtte jeg grunne litt over dette. Jeg har sett for meg èn stor medierevolusjon. En før – nå situasjon. Langsom forandring  javisst, men likefullt et paradigmeskifte i hvordan man ihvertfall distribuerer medier, om ikke produserer.

Foto:Dead TV av Boris, flickr
Foto:Dead TV av Boris, flickr

For MK-elevene fantes det ikke et skille mellom gammelmedia og nye, mellom før – nå. Alt var tilgjengelig, og alle kanaler kunne brukes, hver til sin tid. Ikke noe “TVèn er død!” men en sømløs implementering av alt. Samtidig.

Kanskje det er slik at det ikke er denne generasjonen som kommer til å forandre verden, og at vi fremdeles må vente på den store forandringen. Kanskje det bare betyr at vi fremdeles er “in between”. Eller kanskje de siste ti årene bare beskriver hvordan det vil fortsette, en langsom endring men ingen store omveltninger.

Til slutt: Jeg har sett noen tilløp til det Fagerjord beskriver i sitt essay  “Four Axes of Rhetorical Convergence“, men det er ingenting som dominerer enn så lenge.


Film, Internett, Video konvergens, mediestrategi, viral markedsføring

Å snakke film.

21 March, 2009
Foto: Camps med CC-lisens
Foto: Camps med CC-lisens

Har elevene et språk for å snakke om film? Dette spørsmålet stilte både Leif og Hilde for en stund siden. Begge jobber med blant annet disse læreplanmålene i Norsk:

  • analysere og vurdere ulike sjangere i tekster hentet fra TV, film og Internett
  • vurdere bruk av estetiske virkemidler i ulike medier

Utifra min egen erfaring med VG1-elever er at det har de ikke. Det skulle egentlig ikke overraske oss. De ser mye film og TV-serier, men de er ikke bevisst på hva som gjør  film til film. Det er et eget språk og krever en innføring på tilnærmelsesvis samme måte som tilegnelse av et hvilket som helst annet språk.  Grammatikk, syntaks og ordforråd med mere. Hva de trenger innføring i vil være noe annerledes i norsk og mediefag selvfølgelig. Skal de selv produsere må man gå grundigere til verks.

Listen over filmens virkemidler er lang, og det er vel for mye forlangt at de skal kunne skrive noe vettugt om alt. Det de uten videre kan mene noe om er handling og karakterer.  Ønsker man at de skal analysere en lengre film, så finnes det mange kortfilmer som kan brukes. Norsk Filminstitutt utgir hvert år en samling med norske kortfilmer.  Eller hva med å lage en konto på dvoted, og streame film i klasserommet? dvoted er et nettsted for unge nordiske filmskapere, fra alderen 15 til 25 år.

Fordelen med å bruke en kortfilm fremfor en spillefilm er todelt. De kan se den flere ganger, noe man må skal man kunne analysere grundig. Samtidig gjør det oppgaven mere overkommelig for elevene. Når du ikke er vant til å bevisst legge merke til alle valgene, hvor mye får du med deg av èn gangs visning av en spillefilm? Forhåpentligvis tar filmen deg med på en emosjonell reise, og da kan det være vanskelig å beholde betrakter-rollen.  Få elever er i stand til å  forholde seg til en spillefilm analytisk, hvis de i tillegg til handling og karakterer skal mene noe om valg av klipping, bildeutsnitt, lyd, lys, kamerabevegelser m.m. For elever som ikke går på medier – og kommunikasjon er det mye forlangt. Selv hos oss kan det være vanskelig for dem til tider.

Enkeltscener fra filmer kan også fungere. Ofte følger også de tre-akts strukturen for eksempel, og kan bli en innføring i dramaturgi i mikroformat. Eller de kan fungere som eksempler på konkrete virkemidler som er brukt.

I innføringsperioden viser jeg gjerne elevene utvalgte scener fra filmer som eksempler. Introduserer jeg begrepet bildeutsnitt, bruker jeg gjerne den siste duellscenen fra “The good, the bad and the ugly”.  Jeg har en lang liste av scener fra filmer som jeg benytter meg av, og er alltid på jakt etter flere.

Når det gjelder rettigheter for visning, forholder jeg meg til juristene fra KS.

Film, Skole, Video filmvisning

Machinima

1 February, 2009

Til en elev foreslo jeg denne produksjonsformen, som ikke er så avhengig av videokamera og annet utstyr. Det kan passe som tilpasset opplæring til elever som ønsker å jobbe alene i en periode, og som samtidig har interesse for og er deltaker i en virtuell verden. Produksjonsformen er på ingen måte enkel, spesielt hvis dette er snakk om en MK-elev med krav på seg om å benytte seg av ulike filmatiske virkemidler. Samtidig kan det å ta en interesse på alvor og å påvise bruk av denne i skolesammenheng være motiverende.Det som også er nyttig er at han kan samarbeide om produksjonen på tvers av landegrenser og språk, han kan få hjelp av andre unge i sitt eget Guild for eksempel.

Man kan produsere enkle novellefilmer, eller større produksjoner. Det avhenger av tidsrammer. Hvis du lurer på hva machinima er, så finner du en FAQ her.

På machinima.com er en stor liste over produksjoner.

Video machinima, Video

Fem tips som gjør video-opptakene dine bedre.

3 January, 2009

De fleste amatørfotografer behersker det grunnleggende innen stills, men det er fremdeles svært få som behersker det grunnleggende innen video.  Kanskje fordi opptak av familie og venner i utgangspunktet er  like interessant å se på, uansett hvordan kvaliteten er.  Ser man opptak fra da barna var små mens de i nåtid sitter ved siden av deg med dine barnebarn, spiller det egentlig ikke så mye rolle hvordan opptaket er. Man overser virring, skaking  osv. Men det skal så lite til for å gjøre disse opptakene så mye bedre.  For første gang prøver jeg meg på noen tips til videoamatørene, kjemisk fritt for fagtermer. (nesten) En målgruppe jeg vanligvis ikke henvender meg til, så  jeg håper jeg treffer blink og at disse rådene er nyttige.

1. Unngå bruk av zoom ved håndholdt kamera.

Et stativ kan ofte være tungt å drasse med seg, og når man har fått det på plass og skrudd kameraet fast så er øyeblikket over. Lær isteden hvordan du kan ta bedre bilder med håndholdt kamera. Du har sikkert sett en mengde av disse skakende opptakene, der bildet rister så fært at du ikke ser hva bildet inneholder.  Det skyldes ofte at folk flest er altfor glad i zoomen, kanskje fordi de er så vant til speilrefleksen. Zoom ut helt og la den være. Du  behøver ikke den unntatt i spesielle tilfeller.  Hvis du ønsker å ha et nærmere utstnitt, så beveg deg nærmere med kameraet. Da beholder du samtidig dybdeskarpheten.

2. Bruke håndholdt kamera.

Du behøver ikke å slå av kameraet mens du går nærmere, bare prøv å få det til å bli èn jevn bevegelse.  Hold kameraet i samme høyde mens du går, og ikke la skrittene dine ha noen effekt på kameraet.  La istedet armene dine absorbere bevegelsen, da blir det så mye mere behagelig å se på.  Det gjør ikke så mye at vi ser at kameraet beveger på seg, så lenge bevegelsen er myk. Øvelse gjør mester her, og ikke tenk på hvordan du ser ut… På de fleste videokamera så finnes det en stabilisator som reduserer skakingen noe når du beveger deg slik, men det meste av arbeidet her må du gjøre. Bestem deg for hvor du skal hen før du begynner, hvor sluttbildet i bevegelsen din er.

3. Bruk av stativ.

I famileopptak er det allikevel ganger man trenger å bruke zoom, som for eksempel å forevige når barnet står på scenen i et skoleteaterstykke. Da er stativ tingen, men da har man tid til å forberede seg. Prøv allikevel å la zoomen bli èn jevn bevegelse, velg deg et sluttbilde og hold det samme bilde mange sekunder før du bruker zoomen igjen. Tenk deg at hver rute teller og skal ses på av andre.

4. Hva tar du bilde av?

Ofte ser en opptak hvor kameramannen virrer fra det ene til det andre, overbevist om alt er like interessant og at å ligge på et motiv lenge blir kjedelig. Det kan gjøre noen og enhver sjøsyk. Bestem deg for hva som er motivet, og hold deg til det.  Hva er øyeblikket du ønsker å fange? Er det minstemann på huske, i vannet eller bygging av sandslott? Er det solnedgangen fra balkongen i Syden? Jobb med motivet som fokus, la kameraet gå  og beveg på deg om nødvendig.

Som et eksempel: Minstemann er svært så opptatt med å bygge sitt fantastiske drømmeslott i sandkassa.  Han er tildels dekket av sand overalt, og av en eller annen pussig grunn har han sand i munnvikene også. Et klassisk videoøyeblikk er at far eller mor står mange  meter unna og trykker på rec-knappen. Kanskje zoomer de inn også fra der de står.

En bedre løsning kan være: Start et stykke unna, der man vanligvis står – og start opptaket. La det surre og gå noen sekunder, 10 ihvertfall, for å etablere selve situasjonen. Beveg deg  så nærmere, med myke bevegelser. Gå langsomt ned til barnets øyenhøyde. Snakk gjerne med poden, da får du mye gratis når han forteller deg hva han har tenkt… Kanskje du så kan bevege deg rundt for at de som ser på kan ta resultatet i nærmere øyensyn før du går tilbake til nærbildet av den stolte entrepenør. Ikke glem å holde bildet, bestem deg for et utsnitt og hold det gjerne en stund.

Alt dette kan du gjøre mens du lar kamera gå. Så lenge du klarer å få til myke bevegelser med kamera, blir dette bedre enn det store utsnittet fra mange meter unna.

5. Øyenhøyde.

Dette gjelder like mye for speilrefleksen som for videokameraet. Normalperspektivet ligger i øyenhøyde. Da er det ikke kameramannens øyenhøyde det er snakk om, men motivet. Tar du bilde av barn så må du ned i deres øyenhøyde. Da blir resultatet best.

Video videotips

Posts pagination

Prev 1 2

Siste innlegg

  • Hva gjorde du i sommer?
  • Strømmetjenester
  • Norske nettbutikker er en fare for seg selv.
  • Endring av TV-vaner
  • Om nettaviser og betalingsløsninger

Arkiv

Kategorier

Linker

  • Eriks forfatterblogg
  • Hey Jude
  • Ingeborg Moræus Hansen
  • Iptegrity
  • JonblOGG
  • Livet leker
  • Norsklærer med digitalt grensesnitt
  • Ole J.Rosten
  • Tanker
  • Thinking with my fingers
  • tomi´s hobbyblogg

Pages

  • Om meg
  • Privacy Policy

Recent Posts

  • Hva gjorde du i sommer?
  • Strømmetjenester
  • Norske nettbutikker er en fare for seg selv.
  • Endring av TV-vaner
  • Om nettaviser og betalingsløsninger

Arkiv

Kategorier

Linker

  • Eriks forfatterblogg
  • Hey Jude
  • Ingeborg Moræus Hansen
  • Iptegrity
  • JonblOGG
  • Livet leker
  • Norsklærer med digitalt grensesnitt
  • Ole J.Rosten
  • Tanker
  • Thinking with my fingers
  • tomi´s hobbyblogg

Copyright Tove Michaelsen

Idealist by NewMediaThemes