De fleste amatørfotografer behersker det grunnleggende innen stills, men det er fremdeles svært få som behersker det grunnleggende innen video.  Kanskje fordi opptak av familie og venner i utgangspunktet er  like interessant å se på, uansett hvordan kvaliteten er.  Ser man opptak fra da barna var små mens de i nåtid sitter ved siden av deg med dine barnebarn, spiller det egentlig ikke så mye rolle hvordan opptaket er. Man overser virring, skaking  osv. Men det skal så lite til for å gjøre disse opptakene så mye bedre.  For første gang prøver jeg meg på noen tips til videoamatørene, kjemisk fritt for fagtermer. (nesten) En målgruppe jeg vanligvis ikke henvender meg til, så  jeg håper jeg treffer blink og at disse rådene er nyttige.

1. Unngå bruk av zoom ved håndholdt kamera.

Et stativ kan ofte være tungt å drasse med seg, og når man har fått det på plass og skrudd kameraet fast så er øyeblikket over. Lær isteden hvordan du kan ta bedre bilder med håndholdt kamera. Du har sikkert sett en mengde av disse skakende opptakene, der bildet rister så fært at du ikke ser hva bildet inneholder.  Det skyldes ofte at folk flest er altfor glad i zoomen, kanskje fordi de er så vant til speilrefleksen. Zoom ut helt og la den være. Du  behøver ikke den unntatt i spesielle tilfeller.  Hvis du ønsker å ha et nærmere utstnitt, så beveg deg nærmere med kameraet. Da beholder du samtidig dybdeskarpheten.

2. Bruke håndholdt kamera.

Du behøver ikke å slå av kameraet mens du går nærmere, bare prøv å få det til å bli èn jevn bevegelse.  Hold kameraet i samme høyde mens du går, og ikke la skrittene dine ha noen effekt på kameraet.  La istedet armene dine absorbere bevegelsen, da blir det så mye mere behagelig å se på.  Det gjør ikke så mye at vi ser at kameraet beveger på seg, så lenge bevegelsen er myk. Øvelse gjør mester her, og ikke tenk på hvordan du ser ut… På de fleste videokamera så finnes det en stabilisator som reduserer skakingen noe når du beveger deg slik, men det meste av arbeidet her må du gjøre. Bestem deg for hvor du skal hen før du begynner, hvor sluttbildet i bevegelsen din er.

3. Bruk av stativ.

I famileopptak er det allikevel ganger man trenger å bruke zoom, som for eksempel å forevige når barnet står på scenen i et skoleteaterstykke. Da er stativ tingen, men da har man tid til å forberede seg. Prøv allikevel å la zoomen bli èn jevn bevegelse, velg deg et sluttbilde og hold det samme bilde mange sekunder før du bruker zoomen igjen. Tenk deg at hver rute teller og skal ses på av andre.

4. Hva tar du bilde av?

Ofte ser en opptak hvor kameramannen virrer fra det ene til det andre, overbevist om alt er like interessant og at å ligge på et motiv lenge blir kjedelig. Det kan gjøre noen og enhver sjøsyk. Bestem deg for hva som er motivet, og hold deg til det.  Hva er øyeblikket du ønsker å fange? Er det minstemann på huske, i vannet eller bygging av sandslott? Er det solnedgangen fra balkongen i Syden? Jobb med motivet som fokus, la kameraet gå  og beveg på deg om nødvendig.

Som et eksempel: Minstemann er svært så opptatt med å bygge sitt fantastiske drømmeslott i sandkassa.  Han er tildels dekket av sand overalt, og av en eller annen pussig grunn har han sand i munnvikene også. Et klassisk videoøyeblikk er at far eller mor står mange  meter unna og trykker på rec-knappen. Kanskje zoomer de inn også fra der de står.

En bedre løsning kan være: Start et stykke unna, der man vanligvis står – og start opptaket. La det surre og gå noen sekunder, 10 ihvertfall, for å etablere selve situasjonen. Beveg deg  så nærmere, med myke bevegelser. Gå langsomt ned til barnets øyenhøyde. Snakk gjerne med poden, da får du mye gratis når han forteller deg hva han har tenkt… Kanskje du så kan bevege deg rundt for at de som ser på kan ta resultatet i nærmere øyensyn før du går tilbake til nærbildet av den stolte entrepenør. Ikke glem å holde bildet, bestem deg for et utsnitt og hold det gjerne en stund.

Alt dette kan du gjøre mens du lar kamera gå. Så lenge du klarer å få til myke bevegelser med kamera, blir dette bedre enn det store utsnittet fra mange meter unna.

5. Øyenhøyde.

Dette gjelder like mye for speilrefleksen som for videokameraet. Normalperspektivet ligger i øyenhøyde. Da er det ikke kameramannens øyenhøyde det er snakk om, men motivet. Tar du bilde av barn så må du ned i deres øyenhøyde. Da blir resultatet best.