Skip to content

Tomi

..med et skjevt blikk på vår vidunderlige nye verden..

  • Om meg
  • Privacy Policy
Tomi

Category: Internett

Norske nettbutikker er en fare for seg selv.

18 July, 2019

Blomstring, Foto: tomi.no

Den 1. januar 2020 avvikles momsfritaket på 350 kr  på varer kjøpt fra utenlandske nettbutikker.  Virke gleder seg, og sier at det er på tide. De sier også at ordningen er en fare for mange norske arbeidsplasser.  Det er en sannhet med visse modifikasjoner. Norske nettbutikker er en fare for seg selv.

Jeg er en fullbefaren ekspert i å kjøpe på nett. Jeg har vært nettkjøper helt siden det var mulig, en gang på 90-tallet. En aktiv kunde som leter etter gode tilbud på det som interesser meg, og som får tilsendt mange varer i løpet av et år.  Noen er under grensen på 350.-, noen er over. Jeg vil også helst kjøpe norsk. Helst i butikk , over disk, der jeg bor.

Hvis ikke varen er tilgjengelig i byen jeg bor i, går jeg på nettet. Først på norske nettbutikker. Først når det slår feil, søker jeg på utenlandske nettbutikker. Selv om jeg altså gjør det på denne måten, havner jeg i utlandet et sted nesten hver eneste gang. En av årsakene er vareutvalget til norske butikker, både over disk og på nett. Det meste av det jeg kjøper er hobbymateriell,  og det er ikke mange butikker i Norge som tilbyr et stort nok utvalg.

Under er i hovedsak årsakene mine til å handle utenfor landets grenser. Dette vil ikke endre seg, momsfritak eller ikke.

Produkt er ikke på lager, eller de fører ikke varen.

Den mest vanlige årsaken til at jeg må se meg om etter et annet sted å kjøpe det jeg trenger. Dessverre er det slik at man her til lands ikke har den samme muligheten til å ha alt mulig på lager. Det er en viss begrensning, når markedet er på litt over 5 millioner. Når er det noen trenger karragenan egentlig? Når man elsker alt håndlaget, og vil prøve seg på marmorering av papir for eksempel…

Mangelfull beskrivelse av produkt. Gjerne bare pris og mål, og knapt nok det.

Dette gjør at jeg ikke kjøper, selv om de kanskje har varen på lager. Hvordan kan jeg kjøpe noe dersom du ikke har gitt meg den informasjon jeg trenger om produktet?

Beskrivelser tar tid, jeg forstår det. Det er også en viss latskap å spore synes jeg i hvordan norske nettsider beskriver produktene sine. Pris og mål og vekt er gjerne ikke nok for meg, I tillegg trenger jeg ofte mer enn ett bilde for å avgjøre om produktet er noe for meg.  Er det en fysisk gjenstand der utseende og funksjon er viktig, må jeg kunne se dette fra flere vinkler enn bare rett forfra.

Shipping og handling – man tar seg voldsomt betalt her for å pakke og sende.

Det koster gjerne skjorta å få sendt noe fra et hvilket som helst sted i Norge. Posten Norge tar seg skikkelig godt betalt. I tillegg tar gjerne bedriftene seg betalt for å pakke varen de skal sende til deg. Da er det snart billigere og raskere å få sendt fra utlandet, inkludert momsen du må betale.

Forsendelsen tar for lang tid.

Hvorfor tar det nesten like lang tid å få noe tilsendt fra Nesodden, som å få fra USA? Her er det noe med logistikken som er feil. Kanskje du tenker at det er greit å samle opp bestillinger, og ta med alt til Posten sånn en gang i uka? Nei!

Nettsiden er ikke oppdatert, og /eller lite oversiktlig, eller vanskelig å navigere.

Er forsiden i nettbutikken ikke oppdatert på en stund, er jeg ikke helt sikker på om den er operativ. Da lurer jeg på om det er noen hjemme. Om min bestilling i det hele tatt vil bli behandlet. Istedet for å sende en mail å spørre, finner jeg heller en butikk som er oppdatert.

Prisen er mangedobbelt av det jeg kan finne utenlands, inkludert moms

Dette skjer også, men dersom en norsk butikk har en vare tilgjengelig, og møter de andre kriteriene – kjøper jeg heller der. Jeg vil jo helst handle norsk, så hvorfor gjør norske butikker det så vanskelig for meg da?

Nå prøver jeg meg på min egen hobbynettbutikk, med mulighet for å betale med Vipps. Jeg prøver å få den til å etterkomme alle mine egne krav, sånn etterhvert.

Internett, Teknologi momsfritak, netthandel, norske arbeidsplasser, norske nettbutikker, utenlandske nettbutikker, Virke

Endring av TV-vaner

1 October, 2017
Photo: Kevin Dooley flickr

Jeg vet ikke akkurat når det skjedde. Jeg tror ikke det var et bevisst valg. Langsomt  – ble det bare sånn. Uten at jeg la merke til det.  Helt til den dagen jeg plutselig innså at jeg hadde sluttet å se på TV i sanntid. Det var ikke slik at jeg hadde erkjent det for meg selv på egenhånd. Nei, det var i samtale med andre at det stod klart for meg.  Jeg skulle forklare for en kollega hvor jeg hadde sett et program.  Det var på NRK, men ikke i sanntid.  Jeg la til: Jeg har sluttet å se på TV I sanntid, jeg.   Dette var i 2015.  Der var det. En total endring i livet mitt, uten at jeg hadde merket det selv.

Jeg er en TV-slave, har vært det helt siden et flunkende nytt farge-TV ble båret inn i stua tidlig syttitall.  Synden hadde kommet i farger, og jeg var bergtatt. Jeg har nok brukt mer tid foran skjermen enn noe annet sted.  Min generasjon er MTV-generasjonen.

Så, hva skjedde? Hvordan ble en ihuga tv-slave ført bort fra zappingen mellom alle kanalene?  Endringen av mine tv – vaner skjedde samtidig med resten av verden.  Noen var tidligere ute enn andre. Les denne artikkelen fra 2013, fra en journalist i The Guardian.

Som journalisten fra The Guardian, ble mitt  første steg  tatt med HDpvr-boksen fra Get. Jeg tok opp programmer jeg var interessert i, og så dem når jeg ønsket.  Årsaken var at slik kunne jeg spole meg forbi reklamen.  Etter en stund ble tv-titting i sanntid uutholdelig, med alle reklamepausene de kjører på de kommersielle kanalene. Jeg ville ikke lenger bruke min tid på det.

Neste steg ble tatt da jeg kjøpte min første Apple-TV.  Litt sent ute der også, jeg er ikke den som er først ute når det gjelder teknikk. (Ikke fordi jeg ikke ønsker å være det, men fordi jeg prøver å være en ansvarlig voksen , og  kan altså ikke gjøre begge ting på en gang. Dessverre!) Så skjedde det store ting:  Netflix og HBO presenterte sine strømmetjenester for det norske folk høsten 2012. Jeg lærte meg et nytt håndverk bare ved hjelp av YouTube.  De klassiske videobutikkene døde.   NRK kom med sin app for Apple-TV i 2014.  I 2015 kom Apple med sin 4 generasjon Apple TV, som jeg klarte å få kjøpt samme år.  Med den lanserte også HBO sin nye app, som de ikke hadde klart å få ut til de tidligere generasjonene av Apple- TV.

Og TV i sanntid var ikke lenger noe jeg ønsket å bruke tid på.  Det å selv velge når jeg ønsket å se TV hadde blitt normen. Det hender jeg ser Dagsnytt 18, eller Dagsrevyen i sanntid. Men de kan begge bli sett via NRK-appen senere på kvelden. Eller neste morgen.

Get-boksen min er for det meste avslått. Min portal ut til tv-land er Apple-boksen istedet.  Via den har jeg NRK, Netflix, YouTube og HBO.  Jeg har ikke trengt noe annet på lenge. Ingen av de rundt 30 tv-kanalene som mitt abonnement via Get inneholder.  Jeg tror jeg er klar for kutte båndet fullstendig.

Jeg kvinner meg opp til å bli en cord-cutter.

Photo: Vigfús Þór Rafnsson
Diverse, Internett, Teknologi, TV cord-cutting, endring av tv-vaner, get, hbo, netflix, streaming, strømmetjenester, tv i sanntid, youtube

Eureka?

3 February, 2014
Photo: Thomas , flickr
Photo: Thomas , flickr

Lesere av denne bloggen vil kanskje ha fått med seg at jeg har hatt problemer med nye sosiale medier. Ikke rent teknisk, neida. Jeg er fremdeles den samme middelaldrende kvinnelige nerden jeg nok alltid har vært. Jeg var nok til og med en nerd før jeg fikk min første datamaskin, når sant skal sies. Og det skal det jo.

Det problemet jeg alltid har hatt med sosiale medier som facebook, twitter o.l er at jeg egentlig aldri skjønte helt vitsen. Nå skjønte jeg endelig hele vitsen med twitter sånn rundt for et år siden, mere om det senere. Men altså facebook.

Den har jeg fremdeles store problemer med. Ikke ønsker jeg å dele livet mitt sånn fra dag til dag. Ikke at det skjer så veldig mye spennende og hemmelig rundt her altså, men det føles en tanke for navlebeskuende for meg. Nesten vemmelig. Så er det dette med antallet bekjente på facebook man liksom bare må ha, for å være et helt menneske. Ifølge radioresepsjonen er dette tallet over 100. Ikke 42, som tidligere antatt – men altså: over 100. Og det skal være et minimum. Jeg, og andre tanter som bare har 75 og mindre – vi er helt ute. Så ute at man ler av oss på radio. Hva! Frekt!

Der mister jeg litt meningen med det hele skjønner du. Hva er vitsen med å ha så mange bekjente at du umulig kan rekke å drikke kaffe med dem i løpet av året? For det er et av mine kriterier for å ha folk på facebook. Jeg må være så interessert i dem at jeg ville sagt: Selvfølgelig! – dersom de inviterte på en kaffe. Det må også være gjensidig. Det betyr at de må være litt nysgjerrige på meg og mitt sånn innimellom. Klikke “liker” sånn dann og vann, og det må jeg også. Hvis det viser seg etter en stund at ingen av disse to viktige kriteriene er fylt, så sletter jeg dem fra vennelisten.

Jepp – jeg er en av dem som gjør det. Noen ganger sletter jeg feil personer, og så blir jeg så beskjemmet at jeg ikke tør å sende en venneforespørsel igjen. Men stort sett klarer jeg meg fint.

  • Er jeg nysgjerrig nok på deres liv til å sjekke ut hva de holder på sånn av og til, og gjør de det samme med meg?
  • Ville vi begge sagt ja til en kopp kaffe, og forsøkt å rydde tid?

Facebook er ikke ikke generell nettverking for meg. Facebook er en tilnærmelsevis privat sfære. Ihvertfall i utvelgelsen av de som kan være der. Derfor kommer aldri min liste over 50, 60, 70. Tror neppe den vil. Så mange samler bare på navn. Navn som ikke betyr noe for dem, annet enn et nummer på lista. Det er det jeg ikke skjønner helt.

Det verste med facebook er at den erstatter de lange telefonsamtalene. Sist bursdag fikk jeg mange hyggelige hilsener på facebook, men det var nesten ingen som ringte. Det er kjedelig det. Glemmer man telefonen helt nå da? At det går an å snakke med den og?

Fysjom.

 

Internett facebook, sosialenettverk

En uting

2 June, 2013

Det er en uting dette at kommentarfeltene ber deg om å bruke din Google, twitter, facebook, wordpress, eller Open ID – konto når du ønsker å kommentere noe. Jeg ønsker ikke å linke mine kommentarer til noen av disse i det hele tatt. Som oftest lar jeg da hele kommenteringen være. Der det er muligheter for selv å bestemme, signerer jeg allikevel med fullt navn og en link tilbake hit til tomi.no.

Jeg er ikke helt sikker på hva min motstand mot dette bunner i. Det jeg skriver er ikke spesielt kontroversielt, slik at jeg er nødt til å være anonym. Ei heller er jeg redd for å stå for det jeg mener.

Det kan være fordi jeg aldri husker passordet til de ulike tjenestene, og ikke har brydd meg med å legge dem til i Last Pass. Eller kanskje er det fordi jeg ønsker å bestemme helt på egen hånd om når det jeg skriver skal linkes til noe som helst. Valget skal fremdeles være hos meg, det skal være helt og fullt mitt.

Her er en liten bønn til alle bloggere. Installér et spam-filter, og la kommenteringen være åpen.

Diverse, Internett

Posts pagination

1 2 … 4 Next

Siste innlegg

  • Hva gjorde du i sommer?
  • Strømmetjenester
  • Norske nettbutikker er en fare for seg selv.
  • Endring av TV-vaner
  • Om nettaviser og betalingsløsninger

Arkiv

Kategorier

Linker

  • Eriks forfatterblogg
  • Hey Jude
  • Ingeborg Moræus Hansen
  • Iptegrity
  • JonblOGG
  • Livet leker
  • Norsklærer med digitalt grensesnitt
  • Ole J.Rosten
  • Tanker
  • Thinking with my fingers
  • tomi´s hobbyblogg

Pages

  • Om meg
  • Privacy Policy

Recent Posts

  • Hva gjorde du i sommer?
  • Strømmetjenester
  • Norske nettbutikker er en fare for seg selv.
  • Endring av TV-vaner
  • Om nettaviser og betalingsløsninger

Arkiv

Kategorier

Linker

  • Eriks forfatterblogg
  • Hey Jude
  • Ingeborg Moræus Hansen
  • Iptegrity
  • JonblOGG
  • Livet leker
  • Norsklærer med digitalt grensesnitt
  • Ole J.Rosten
  • Tanker
  • Thinking with my fingers
  • tomi´s hobbyblogg

Copyright Tove Michaelsen

Idealist by NewMediaThemes