Tomi – Page 10 – ..med et skjevt blikk på vår vidunderlige nye verden..

Tilbake til start

26 December, 2010

Hvorfor er det så kort levetid på disse elektroniske tingene vi omgir oss med? Hvorfor kan ikke saker og ting bare funke?

Her trodde jeg at min litt over et år gamle Sony Ericson mobil hadde mange år fremfor seg. Så feil kan man ta. Det er noe galt med antenna. Den tar bare imot innkommende samtaler sånn innimellom. Når jeg selv bruker den hender det jeg får tekstmeldinger inn som er flere timer gamle og i noen tilfeller flere dager gamle. Den er bedre enn min forrige mobiltelefon. Den slo seg av hver gang det var noen som ringte. Det begynner å bli noe av et mønster dette. Kjøp mobil. Etter abonnementets utløp bytt selskap og få ned telefonregning med minst 300 i måneden. Vær veldig fornøyd og invester i en ny dings til poden eller en selv. Se betuttet på mobil som nå slutter å fungere som den skal. Gå tilbake til start…

Det ergerlige er at jeg har nå i mange år søkt å unngå å anskaffe meg en slik. Ikke fordi jeg ikke mener den er svært så nyttig og lekker. Kanskje snarere derfor. Den er en fristelse jeg kjemper hardt med å motstå. Jeg søker å unngå flere sugerør inn i lønningsposen. Men nå må jeg kanskje. En iPhone slutter ikke å virke etter et år, det er jeg sikker på.

Her for noen uker siden var jeg fast bestemt på at nå, nå skulle en slik bli min. Men siden ingen av de butikkene jeg var innom hadde den modellen jeg var på jakt etter ble det ikke noen iPhone på meg da heller. Istedet ble det nok til et Macro-objektiv.

Nå har jeg funnet løsningen. Jeg kjøper en brukt iPhone istedet. Den gamle 3G-modellen med 8 G eller noe slikt. Da blir det ikke så dyrt i innkjøp og jeg kan fortsette med mitt nå så billige abonnement. En butikk nede i sentrum har mange brukte på lager. Den ligger visstnok ved siden av dyre butikken…

Hvordan havnet vi her?

29 September, 2010

Et lite desillusjonert hjertesukk…

Hvordan havnet vi her?

Med en skole som totalt sett ikke er i tråd med hvordan resten av samfunnet bruker PC. Hvor var skolen da resten av verden tok i bruk datamaskinen som primærverktøy, og da er ikke bruken av den som skrivemaskin inkludert. Hvordan kan det ha seg at noen fremdeles setter spørsmålstegn ved bruken av den på skolen for lærere såvel som elever? Hvor var lærerne da resten av verden gikk inn i det 21 århundrede?

Det er ikke fullt så ille selvfølgelig, men det er store variasjoner i hvor langt man har kommet i utviklingen på hver enkelt skole. Bruken av den i klasserommet kommer som følge av personinitiativ som for eksempel Del&Bruk, men hver enkelt lærer må i prinsippet prøve og feile på egen hånd fremdeles. Riktignok har noen utvalgte fylker en epedagog – men det gjelder ikke hovedstaden så vidt jeg vet. Etter halvannet år får jeg kanskje gjennomslag for å bruke naboen sin.

Det jeg ser er at der motstanden er størst er kunnskapen minst. Også i å sette begrensinger for bruken av den. Paradoksalt nok må mine elever på MK legge ned laptopen når jeg kjører rene forelesninger. Skal jeg si noe i det hele tatt i plenum må de legge den ned, i 5 minutter eller en time. Deres notater fra forelesning på papir kombinert med mine notater på wordpress.

Vann som sildrer over stein og langsomt former den. Så lang tid vil dette ta.

På to hjul i svingene

20 September, 2010

Jeg tror det er lenge siden høsten startet så bratt som den gjorde i år. Kanskje som ny lærer.. Hmm – nei, dengang var jo alt såre vel fordi jeg ikke visste om alt det jeg ikke gjorde som jeg skulle ha gjort.

Nå har jeg ikke lenger den luksusen av å ikke vite. Jeg savner den uvitenheten. I år er det nye oppgaver, nytt ansvar. Utfordringen er – det finnes ikke nok timer i døgnet for at jeg skal føle at jeg er ajour. Jeg blir minnet om dengang jeg var student på Blindern og hadde forvillet meg inn i et eksperiment for psykologene. Med elektroder på kroppen ble jeg servert matteoppgaver fortløpende med økende vanskelighetsgrad. Jeg prøvde og prøvde, svetten rant, rynkene i panna ble dypere og grafene som ble tegnet av på papiret ble tette. Så innså jeg noe viktig og slappet fullstendig av. Grafene ble lange og rolige.

Det jeg hadde skjønt var at jeg ikke hadde noen mulighet til å løse oppgavene innen frist. Det jeg hadde skjønt også var hva slags type eksperiment jeg hadde forvillet meg inn på. Hva de ønsket å måle. Toleranse og holdning til stress. Etterpå ble jeg fortalt at min holdning var sunn. Tenk det.

Denne høsten tar jeg frem dette eksemplet. Ofte. Jeg har rett og slett ikke mulighet til å være ajour til enhver tid, og jeg vil få hjerteinfarkt hvis jeg prøver. Så jeg prioriterer røft og tror på et liv etter høstferien.

3 hele dager til ende

21 May, 2010

… har jeg og 5D Mark II sammen. Nå var det endelig min tur, etter at alle gutta på avdelingen har hatt sin tid med det. Idag pakket jeg bag`en ganske så tidlig og proklamerte at nå tok jeg det med meg hjem for helgen. Selv om utstyret har blitt noe lettere med årene var allikevel kombinasjonen ryggsekk med bærbar mac, videobag og videostativ tungt. Det er i slike øyeblikk jeg misunner mine kollegaer som underviser i grafisk.

På sedvanlig vis har jeg lest til øyet ble stort og vått, notert og lest igjen og sett videosnutter tatt opp med kameraet. I går var jeg på foredrag med Philip Bloom som fortalte om sine erfaringer og viste eksempler på hva det kan gjøre. Jeg har nå en ganske så god oversikt tror jeg om de positive og negative sidene og en formening om hva jeg skal teste ut.

Mens jeg nileser manualen og prøver å finne frem til de beste innstillingene for det jeg skal gjøre, må jeg få kamera til å snakke med Mac`en (glemte den medfølgende CD selvfølgelig) og finne et program som kan konverte filen til noe mere redigeringsvennlig i Final Cut Express, samt prøve å navigere meg gjennom kameraets menyer. Dette blir en bratt pinsehelg…